Om fenomenet russetid og eksamen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KRONIKKVi er igjen midt i russetiden, som synes å bygge på en lovfast regel, som alle aksepterer at må være der.

Like sikkert som tiden er inne, kommer avisoppslagene om hva russetiden kan innebære, for den enkelte russ og for oss andre. Vi leser om støy, bråk, forsøpling, rus, og mye verre ting som utenforskap, voldtekter og ulykker.

Politiets forebyggingstjeneste skrev nylig en svært opplysende artikkel om hvordan de opplever denne tiden og ber foreldre og andre om å ta ansvar.

Som tidligere rektor og fylkesopplæringssjef er jeg selvsagt opptatt av dette og av utenforskapen som noen elever føler når de ikke har plass på russebuss. Med alt fokuset på mobbing, burde dette få noen bjeller til å ringe.

Det er imidlertid ikke det jeg ønsker å sette søkelys på i denne artikkelen, men russetidens innvirkning på elevenes resultater.

Helt siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har Skole-Norge hatt stort fokus på resultater i skolen. Tidlig innsats har vært langt mer enn et slagord, og stadig flere grunnskoler arbeider bevisst med dette. Det fører til at vi nå ser en bedring i resultatene for avgangselevene på grunnskolen.

Fokuset på resultater er også sterkt i videregående skole hvor jeg har vært rektor i 13 år. Som skoleleder har det vært mitt ansvar å legge til rette for at elevene skal nå et høyest mulig faglig nivå, blant andre viktige oppgaver. Strategien har ofte vært sammensatt. Men ulike momenter har vært å få ned fraværet, å utvikle gode undervisningsmetoder som gir bedre læringsresultat og å støtte lærerne med det som trengs, enten det er videreutdanning, veiledning eller annen støtte. Skoleledelsen har hatt stort fokus på elevsentrert ledelse, dvs å konsentrere seg om de lederoppgavene som har størst betydning for at elevene skal nå faglige mål.

Det har vært lagt ned utrolig mye tid og innsats for at elevene skal lære mest mulig og være best mulig forberedt til sin avsluttende eksamen. Vi følger opp hver enkelt elev, kartlegger og identifiserer hvilke svakheter han har og setter inn nødvendige tiltak i mye større grad enn tidligere i videregående skole. Og vi ser resultater!

Men hva skjer så?

I månedsskiftet april/mai springer russen ut. Dette synes det å være almen aksept for i Norge. Med skam å melde kjenner jeg ikke til noen andre land i verden som tar 4 ukers pause for å feste før man skal opp til sin viktigste eksamen.

Sannsynligvis mister man ikke all sin tillærte kunnskap i løpet av disse 4 ukene, men det er vanskelig å tenke seg at dette er den beste oppladning man kan få. En idrettsmann ville aldri tillatt seg denne formen for oppladning til en viktig oppgave. De ville hatt fokus på arbeidsoppgavene, som de sier i alle intervjuer. Jeg har sett elevene i denne perioden gjennom mange år og vet hva som skjer med dem.

Dessverre møter mange til den siste opplæringen og til eksamen i en noe redusert forfatning, trette, uopplagte og i noen tilfeller syke etter dager og netter med samvær og festing i all slags vær.

Jeg forstår at det er mange gode grunner til å feire at man er ferdig med 13 års skolegang, men russen pr i dag er ikke ferdig med utdannelsen, og det er mitt største ankepunkt.

Så mange har jobbet i så mange år, både elever, lærere og skoleledere for å gi disse ungdommene de beste mulighetene for en god fremtid. Da skulle det ikke være lov å ødelegge denne svært målrettede innsats ved å tillate at russetiden er før eksamen.

Kan noen gjøre noen ting?

Jeg mener ja. Det kan man. Akkurat nå har det jo vært ute en høring om siste del av skoleåret. Her har man en gylden mulighet til å rette opp de skjevheter som i dag gjør det mulig å ha russetid før eksamen. Legg skriftlig eksamen før 17. mai. Ingen starter russetid før 16. mai. Skolene får da en intens og god oppkjøring frem mot eksamen. Elevene har avlagt sin eksamen og kan med rette feire slutt på 13 års skolegang.

Kan dette være et tiltak, som lett lar seg gjennomføre, og som faktisk kan føre til en heving av elevenes faglige resultater, ja faktisk bety mer for resultatene enn mange andre tiltak som det brukes mye tid og innsats på?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags