Forslag til Rv 19-løsning gjennom Moss

Bilkø og rushtrafikk. Kø.
Rådhusbrua - rundkjøringen ved Kanalen.

Bilkø og rushtrafikk. Kø. Rådhusbrua - rundkjøringen ved Kanalen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkMoss er i støpeskjeen og diskusjonene går høyt om byutvikling, funksjoner og infrastrukturløsninger; spesielt jernbanen, containerhavn, fergeleie og ikke minst riksvei 19. Bruk av arealer kan forandres over tid, men de store infrastrukturtiltakene vil binde opp bystrukturen i overskuelig framtid.

Jernbanetraséen gjennom byen anses som fastlagt. Det gjelder nå å finne en trasé for riksvei 19 fra fergeleiet i tunnel ut av byen slik den godkjente KVUen er basert på. Dette trasévalget bør være bestemt når arbeidet med jernbanesporet igangsettes, slik at krysningspunktet kan forberedes og ikke kommer som et uavklart problem når jernbanesporet er under anlegg og arbeidet med riksvei 19 skal påbegynnes. Siden Bane Nor allerede har kommet langt i sitt prosjekteringsarbeid, haster det med å få avklart krysningspunktet. Hvis ikke arbeidet koordineres slik Bane Nor lovet for få år tilbake, vil fergetrafikken komme til å kvele byen i enda flere år fremover.

Det må være et mål at denne trafikken så raskt som mulig ledes fra fergeleiet og ut av byen og ikke blandes med det lokale trafikknettet. Samtidig må det fremtidige trafikk-systemet ivareta den lokale trafikken fra Jeløy, både til sentrum og ut av byen, til E6. 

Forslaget som her presenteres baserer seg på to hovedknutepunkter; det ene der trafikken fra Jeløy møter gatenettet på bysiden og det andre der trafikken fra fergeleiet, havnen og Jeløy samles og ledes ut av byen.

Det første knutepunktet utformes som en stor plass mellom Kanalen og skråningen ned fra Thorneløkka, der Blinken ligger i dag. Rådhusbroen er borte og plassen åpnet. Den vil ha et svakt fall fra kanalbroen og ned mot detsom i dag er nordre jernbaneovergang. På plassen anlegges et trafikksystem der trafikk fra Jeløy ledes inn i sentrum via Storgata og Jernbanegata. Til plassen knyttes også en ny vei sydover på dagens jernbaneområde  som fører trafikk fra Jeløy mot riksvei 19. Plassen planlegges og opparbeides parkmessig med hensiktsmessige gang- og sykkeltraséer. Den utformes med vekt på å bygge opp under aksen mellom Helgerødgata og Thorneløkka. Dette motivet forsterkes ved at det bygges et trappeanlegg fra Thorneløkka og ned til nivået fra Blinken. (Tegning 1)

Det andre knutepunktet, beliggende nederst i ny Værlegata, mot Værlebukta, bygges i to plan. Det øverste nivå utgjør det foreslåtte Fjordtorget ved den nye stasjonen, og vil være forbeholdt myke trafikanter og kollektivtrafikk. Veiene fra knutepunktet ved Kanalen, som vil ta trafikken fra Jeløy som skal ut av byen, trafikken fra fergen og trafikken fra havnen ledes ned til en rundkjøring på et underliggende plan. Derfra ledes trafikken i kulvert under jernbanesporet til tunnel under Høyenhald/ Skarmyra og som tilknyttes Innfartsveien mellom Flemmingskrysset og broen over Mosseelven. Denne traséen vil krysse under jernbanesporet der dette ligger høyest og hvor det sannsynligvis er kortere vei inn til faste masser, fjell, enn forholdet er lenger nord.

Fra knutepunktet frem til faste masser under Høyenhald vil veien bygges i et område som allerede vil være anleggsområde i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Forslaget vil derfor ikke medføre nytt behov for riving av eksisterende bebyggelse. (Tegning 2)

Alternativt kan trafikken fra Jeløy, havn og ferge føres videre sydover langs jernbane-sporet ut til krysning ved Klevberget og legges i tunnel derfra ut til Årvold og videre til E6. Slik løsning kan gi fleksibilitet for ulik framtidig bruk av havneområdet, fjell i dagen gir sikrere grunnforhold og anleggsdriften vil være uavhengig av øvrig trafikkmønster. Tilsvarende løsning ble lagt til grunn for Samordnet reguleringsplan for jernbane, vei og havn, godkjent av Moss kommune i 1999, men ble lagt i skuffen da veimyndighetene mente forslaget ikke hadde tilstrekkelig trafikkunderlag. Det er neppe situasjonen i dag. (Tegning 3)

Statens veivesen (SVV) har hittil basertsitt forslag til løsningpå ålede fergetrafikken bort til Blinken, knytte den sammen med Jeløytrafikken og lede den ut til Innfartsveien / E6 i tunnel derfra.

Tunnelinnslag ved Blinken vil medføre forslumming av et viktig sentralt område i byen som utgjør byens viktigste kontakt med kanalen og der all kommunikasjon mellom Jeløy og fastlandet vil foregå.

Tunnelen vil innebære store utsjaktninger i Kransentraséen helt opp til Kjellerødgården gjennom et område der grunnforholdene  etter all sannsynlighetbestår av løsmasser som vil kreve en lang kulvertløsning og riving av bebyggelse langs traseen. Hvordan trafikken skal kunne avvikles mens kulverten anlegges er uvisst.

Forslaget til SVV vil medføre at det må legges en ny vei, tilsvarende dagens Østre Kanalgate, for ferge- og havnetrafikken tvers gjennom Værlesanden frem til et kryss foran tunnelen ved Blinken, som både på grunn av avvikling av de to store trafikkstrømmene og mulig veigeometri vil vanskeliggjøre tilknytning til sentrums gatenett.

Sett fra en lokal synsvinkel må det være helt galt å trekke fergetrafikken inn i byen (Blinken) for derfra å lede den ut til overordnet system (E6). Det må være et mål å få fergetrafikken så raskt ut av byen som mulig. Veivesenet argumenterer med at deres løsning vil være av nytte for byen også den dagen fergen er borte. Denne argumentasjonen gjelder også i høyeste grad for forslaget som presenteres her og som går ut på å enkelt lede Jeløytrafikk som skal ut av byen i tunnel og opprettholde nåværende gatenett for lokaltrafikk.

Forslaget gir i tillegg følgende fordeler: Avstanden til fjell er sannsynligvis kortere og grunnforholdene derfor sikrere. Forslaget vil gripe langt mindre inn i dagens trafikkmønster enn veivesenets. Dette vil være et vesentlig punkt i selve gjennomføringsfasen.

Forslaget tar ikke stilling til fergeleiets plassering, men viser at trafikken kan løses selv om dagens plassering opprettholdes. Det kan imidlertid ikke være tvil om at en flytting til Gernerbrygga, på dagens havneområde, vis-a-vis steinullfabrikken, vil gi helt andre muligheter for bruk av områdene mot kanalen som i dag benyttes til oppmarsjområde for biler til fergen, trafikken fra fergen, og av selve Værlebrygga.

Jernbaneframdriften gjør det presserende å finne en god løsning på riksveiens kryssing av jernbanen. Det vil være en skandale om kryssingen ikke kan samordnes, og tragedie for byen om toget går og veimyndighetene står igjen med en dyr og dårlig løsning som også kan resultere i at dagens kvelende RV19  opprettholdes i  lang tid framover. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags