Mangfoldighetens skole i Moss

Av
DEL

KRONIKKGjennom seks år har jeg som forelder fått være med på ulike konserter på Kirkeparken videregående skole. Jeg har sett kreative og engasjerte elever sunget, spilt og danset. Jeg har sittet med klump i halsen og tenkt – så heldig vi er som har slike muligheter for våre videregående elever.

Forleden gikk jeg forbi Rygge ungdomsskole på ettermiddagstid. Gjennom opplyste øvingsrom så jeg barn som fikk opplæring i trekkspill og trompet. Det minnet meg om min egen ungdomstid i Svolvær. Som tynn og blek Bærumsgutt, ble jeg ønsket velkommen til «skolen» av rektor Ole Hagbart Bremnes. Han hadde hørt at jeg spilte trompet, og mente at det var naturlig at jeg ble med i skolens korps.

Det var musikk som var tema for den velkjente skolerektoren. Siden har en viss mestringsfølelse fulgt meg gjennom trompeten, både gjennom orkestre og band, og det er kanskje derfor jeg blir berørt av unge som får brukt sine musikalske evner.

Fordi jeg som ung fikk slike rammer unner jeg flere den samme opplevelsen jeg hadde i Bremnes-skolen, hvor musikk var en naturlig og viktig del. En gedigen projeksjon, men en god sådan. Det er noe med å gi barn muligheter for kreativ utfoldelse, nærmest finne sin nerve og misjon. Ifølge Balder Onarheim, som er professor i kreativitet Universitetet i København, faller vår kreativitet fra nesten 100 prosent som femåring, til to prosent (!) når vi er 15.

Lek, kreativitet og innovasjon hører sammen. Så hva har dette med politikk og nye Moss å gjøre og hva kan vi som politikere gjøre i lys av kommende budsjetter, gevinstrealisering og innstramminger? Fag som matte, norsk og naturfag er naturlig prioritert etter begredelige Pisa-målinger for noen år tilbake.

Jeg sier ikke at vi skal stoppe satsingen på disse fagene, men ressurser og fokus på praktiske og estetiske fag, deriblant musikk er nedprioritert i skolen.

I dag er det f.eks. vesentlig høyere krav for lærere som skal undervise i norsk, matte og naturfag i ungdomstrinnet. Midler for kompetanseutvikling på dette området er overoppfylt, og det er et mål om betydelige studiepoeng for å kunne undervise.

I musikkfaget er det lavere krav til kompetanse, og bare 45 prosent av lærerne fyller dette kompetansekravet. Jeg er tilhenger av kompetanse, og det er en tid for alt, men er vi nå der at vi formelig kverner barna våre gjennom 10 år i skoler, som bare duger hvis de scorer godt på nasjonale prøver og Pisatester. Nå er ikke jeg ekspert på lærerplaner og hvor mye autonomi en skole i realiteten har til å prioritere fag og innhold. Jeg vet det kommer en ny læreplan med en gjennomgående ny tenkning om mer fordypning og mindre bredde i skolen. Elevene skal lære å lære og ikke nødvendigvis pugge til nasjonale prøver.

Men her tror jeg det er muligheter for mangfoldige Moss, om vi tør å tenke nytt og satse. I kommunen har vi etter hvert fått flotte skolebygninger og vi har en god kulturskole.

Vi ser mosseelever som når ut nasjonalt med sine musikalske talenter. Når vi nå bygger en nye kommune og har muligheten til å gjøre noe nytt, kan vi gi estetiske fag et løft i grunnskolen. Voksen skole i Oslo er en syngende skole som inkluderer sang og musikk som en del av mange fag.

Lærerne forklarer at skolen søkte om å bli med i syngende skoleprogrammet fordi de, ikke minst rektor, lenge har vært opptatt av at musikk skal ha en plass i skolehverdagen. Det er i dag ca. 50 syngende skoler i landet.

En mer variert skolehverdag med et tydelig satsing på mer kreative fag som sang, kan ta unna for en del av det presset som barna våre utsettes for og øke opplevelsen av mestring og gi bedre psykisk helse. Et forslag kan være å inkludere kulturskolen mer i skolen/SFO. Kanalisere det som kan kanaliseres av krefter og midler gjennom en noe utvidet skolehverdag.

Det skaper mer kreativitet, gjør skolen mer variert og motiverende, lar foreldre være mer foreldre, med forhåpentligvis mindre kjøring til og fra aktiviteter på kveldstid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags