Økt fokus på undervisning i sosiale ferdigheter i grunnskolen

Skolen som sosial ferdighetsskaper: En sosial læreplan der elevene lærer å lytt, følge instruksjoner og regler.

Skolen som sosial ferdighetsskaper: En sosial læreplan der elevene lærer å lytt, følge instruksjoner og regler.

Av
DEL

KronikkVi er en gruppe erfarne pedagoger fra Moss som mener innlæring av sosial kompetanse må få ennå større plass i norsk skole. Nasjonal og internasjonal forskning er entydig når det gjelder sosial kompetanse som viktig beskyttende faktor i barn og unges oppvekst og utvikling. Gode sosiale ferdigheter ser ut til å fremme skolefaglig kompetanse og fungerer som «vaksinasjonsfaktor» mot psykososiale problemer/problematferd.

Bidraget er også betydelig med hensyn til etablering av positive sosiale relasjoner, sosial inkludering i skolen og forebygging av sosial isolasjon og tilbaketrekking. Dette forklarer sannsynligvis hvorfor høy sosial kompetanse er svært etterspurt i yrkeslivet, noe flere undersøkelser i norske små og mellomstore bedrifter har vist.

Også norske myndigheter ser at god sosial kompetanse er avgjørende for elevenes utvikling: Utredningen om Framtidens skole anbefaler sosial og emosjonell læring som ett av fire satsingsområder i skolen. En Stortingsmelding har fulgt opp dette og signalisert at skolen vil få økt ansvar for utvikling av elevenes sosiale kompetanse.

Sosiale ferdigheter er den sosiale kompetansens byggesteiner. Disse ferdighetene kan læres i skolen gjennom observasjon, øvelse og tilbakemelding. Eksempler på konkrete sosiale ferdigheter som kunne inngå i skolens sosiale læreplan er for eksempel: Lytte til andre, følge instruksjoner, følge regler, hevde egne meninger, ikke la seg distrahere av medelever, be om hjelp, vente på tur, samarbeide med andre, sinnekontroll i konfliktsituasjoner og vise vennlighet. Forskerne Elliott & Gresham har samlet slike sosiale ferdigheter i fem klasser/dimensjoner, nemlig samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet.

Vi er kjent med at skolene og barnehagene i Moss og Rygge gjennom mange år har jobbet godt med innlæring av sosiale ferdigheter, bl.a. som deltakere i PALS og Olweus, og ved hjelp av programmer som Steg for steg, Du og jeg og vi to, Det er mitt valg, ART og lignende. Likevel tror vi det kan være fornuftig å igangsette forsøk med betydelig økt fokus på sosial kompetanse fordi slik kompetanse ser ut til å påvirke barn og unges psykiske helse på en positiv måte. Det finnes god dokumentasjon på at mange barn og unge sliter med å mestre livene sine, ikke minst på grunn av nye utfordringer knyttet til bruk av sosiale medier, der de unge oftest deltar på egen hånd, uten veiledning fra voksne.

Skoler som ønsker å delta i forsøket må ha/utvikle en egen sosial læreplan, som for eksempel dekker områdene psykisk og fysisk helse, livsmestring, vennskap, sosial kompetanse, mobbeforebygging o.l. De fleste eksperter på området anbefaler at den sosiale læreplanen integreres i, og gjennomsyrer, de ordinære fagene (practical, teachable moments). Dette er bl.a. gjennomført med gode resultater i New Zealand.

Professor Terje Ogden er en autoritet på sosial kompetanse og sier blant annet dette om sosiale læreplaner i skolen (sitat): - En sosial læreplan bør være hierarkisk og tilpasset elevenes utviklingstrinn, og det bør settes av minst én time pr. uke til strukturert opplæring på alle klassetrinn. Sosiale ferdigheter kan undervises og læres bl.a. gjennom rollespill, ferdighetstrening, praktiske øvelser og tilbakemelding på egne ferdigheter. Det handler om å finne et egnet balanseforhold mellom strukturerte aktiviteter, og utnytte muligheter som oppstår i skolehverdagen. Det er også viktig å understreke elevenes medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Elevene bør få oppleve sosialt kompetente voksenmodeller, og at sosial kompetanse og de verdiene opplæringen bygger på blir verdsatt og etterspurt både på skolen og hjemme.

For å utvikle, implementere og evaluere den sosiale læreplanen forslår vi at aktuelle skoler etablerer et fast sosialpedagogisk team som f.eks. kan bestå av helsesøster, spesialpedagoger, rådgiver, sosiallærer og miljøterapeuter. Fordelen med et slikt team er at fagutvikling, veiledning, observasjon av den sosiale dynamikken ved skolen og ansvar for at den sosiale læreplanen følges opp, forankres i en fast gruppe som holder tak i temaet over tid.

Vi er overbevist om at innføring av flere timer, med et bredere og mer differensiert tilbud i praktiske fag, vil skape nye arenaer for mestring og innlæring av sosiale ferdigheter, kanskje særlig for elever som ikke er «teoristerke». For mange elever i grunnskolen vil også estetiske og fysiske fag og aktiviteter kunne være gode arenaer for mestringsopplevelser og sosial læring. Det krever imidlertid at disse fagene tas på alvor, med gode undervisningslokaler, godt utstyr, gode planer og fagutdannede lærere.

Gruppa anbefaler derfor at de politiske partiene vedtar å invitere grunnskoler i Moss til å delta i forsøk med økt fokus på undervisning i sosiale ferdigheter. Det er enklere å gjennomføre tiltaket innenfor rammene av en heldagsskole.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags