Om skolen og klimaproblemene

Ungdom streiket for klima i utenfor rådhuset i Moss tidligere i år.

Ungdom streiket for klima i utenfor rådhuset i Moss tidligere i år. Foto:

Av
DEL

KRONIKKHva med skolen hvis verden går under? Dette spørsmålet ble reist under den stor klima-skolestreiken. Men er det egentlig slik at verden vil gå totalt under hvis gjennomsnittstemperaturen stiger noen grader? Det kan ingen vite sikkert. I våre dystreste fantasier kan vi se for oss tornadoer, tørke og store branner i noen områder, mens andre ødelegges av ekstrem nedbør og flom. Dette kan føre til matmangel, store flyktningestrømmer, fremmedhat og i verste fall ødeleggende kriger om de siste beboelige områdene.

Alt dette kan skje, men det eneste vi vet sikkert er at vi går inn i en ukjent og utfordrende fremtid. I stedet for å spørre om hva vi skal med skolen, må spørsmålet være hvordan skolen best mulig kan forberede de unge på det ukjente. Naturkunnskap er selvsagt viktig. Det er uholdbart at mange elever avslutter naturfagundervisningen allerede i Vg1. Alle trenger også større innsikt i hvordan vi som mennesker og samfunn kan endre utviklingen. Det naive kravet om at politikerne alene skal kunne løse alle problemene, viser liten innsikt i hvilke krefter som driver samfunnsutviklingen. Dessverre preger denne naiviteten også mange av dagens politikere.

Men kunnskap alene er ikke nok. Et like viktig spørsmål er hvordan skolen kan forberede elevene til å handle i en krisesituasjon. I de siste års skolepolitikk har det vært stort fokus på lesing, regning og IKT. Dette har selvsagt verdi, men skolen må også være bevisst hvordan den understøtter utviklingen av de menneskelige egenskapene som trengs for å møte en ukjent fremtid. De egenskapene jeg anser som mest viktige er allsidighet, fantasi, virkelighetsnær forvandlingsevne, selvstendighet og moralsk fantasi. Nestekjærlighet vil være spesielt viktig for å motvirke fremmedfrykt, fremmedhat og sykelig nasjonalisme, slik vi allerede ser den vokse i stadig flere europeiske land.

Det finnes ingen enkle oppskrifter på hvordan skolen skal styrke seg i denne retningen, men det er åpenbart at dette ikke er noe en kan pugge seg til foran prøver eller tilegne seg gjennom fremleggelse av powerpointpresentasjoner. Det har å gjøre med selve grunnholdning i undervisningen.

Ut fra mine over 30 år i steinerskolen savner jeg mange momenter i dagens skoledebatt og skolepolitikk Den først steinerskolen ble startet for 100 år siden i en situasjon som også var preget av krise og usikkerhet. I september 1919 ble skolen startet for barna til arbeiderne på Waldorf Astoria sigarettfabrikk. Tyskland var kaotiske etter tapet av 1. verdenskrig, økonomien var på vei mot galopperende inflasjon og forløperne til de nazistiske gruppene hadde begynt å røre på seg. Rudolf Steiner var sterkt opptatt av at en fornyelse av pedagogikken var nødvendig for en samfunnsendring som kunne forhindre at tyskerne havnet i en ny krigssituasjon. Motkreftene ble dessverre for sterke og vi vet hvordan det gikk. Men over 1000 skoler rundt om i hele verden ser fortsatt viktigheten av å prøve å realisere Rudolf Steiners pedagogiske intensjoner.

Et viktig moment er å ivareta utviklingen av barnas fantasi. De lekende barna har en frodig fantasi som lett kan kveles hvis barna for tidlig tvinges til stillesitting og rente intellektuelle oppgaver. Gjennom en kunstnerisk undervisning kan fantasien få utviklingsrom gjennom alle de 13 skoleårene. Til tross for relativt gode resultater, følte jeg meg selv ganske virkelighetsfjern etter 12 år i offentlig skole. Jeg følte ikke at jeg på noen måte behersket verden. I steinerskolen prøver vi å motvirke slik fremmedgjorthet ved å gjennomføre en virkelighetsnær undervisning. Elevene har mye håndverkspraksis, og teorifagene knytter hele tiden an til virkelig hendelser og fenomener. Karakterer kan lett gjøre at elevene blir mer opptatt av hvordan de skal få en «premie» enn av hva de lærer og hvordan de skal utvikle seg faglig. I steinerskolen er hovedfokuset derfor hvordan hver enkelt elev kan støttes i sin personlige og faglige utvikling.

Moralsk fantasi er ikke noe som oppstår gjennom moralske læresetninger eller diskusjon av moralske dilemmaer. Gode forbilder i eventyr, fortellinger og biografier om mennesker som har vist moralsk mot kan derimot vekke noe i elevenes indre.

Dette bare som eksempler på hvordan vi i Steinerskolen prøver å bidra til utviklingen av noen av de egenskapene vi tror at elevene trenger i møte med de kommende utfordringene. Men som i 1919 er motkreftene sterke. Det er så mye som bedøver både oss lærere og de unge slik at vi ofte overser mulighetene til å bringe utviklingen videre i en bedre retning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags