En farlig verden – hva gjør vi?

Av
DEL

KRONIKKTirsdag 19. februar undertegnet president Donald Trump et direktiv som kan bli farlig. Den militariseringen av verdensrommet som president Donald Trump i fjor ønsket seg skal nå bli en realitet. USA skal nå etablere en «romstyrke som skal forsvare amerikanske interesser i verdensrommet». Han ser bort fra alt som USA tidligere har forpliktet seg til gjennom inngåtte avtaler om å holde verdensrommet utenfor et militært kappløp. Han er mest opptatt av USAs makthegemoni i forhold til andre kjernevåpenmakter, spesielt Russland.

Dersom USA gjennomfører Trumps ønske kan det få store konsekvenser for alt som befinner seg på jordens overflate. I dag begrenses verdensrommets militære bruk til spionsatteliter som det med tiden har blitt tusenvis av, skutt opp av USA, Russland og Kina. Nå skal USA være «frontkjemper» ved å plassere våpen i rommet som skal fly over våre hoder og kunne avfyres mot et hvilket som helst mål på jorda og i rommet. Ser vi i krystallkula vil det ikke være lenge før også Russland og Kina vil plassere våpen i verdensrommet. Det vil bli konvensjonelle rakettbaser, laservåpen og kanskje også kjernefysiske våpen som vil sirkle rundt over hodene på oss.

Dette er galskap som jordas innbyggere må få stanset før det er for sent!

I tillegg til Trumps siste utspill står vi midt oppe i en annen konflikt om våpensystemer, nå i Europa. Etter at USA trakk seg fra den såkalte INF- avtalen om forbud mot produksjon og utplassering av kjernevåpen med en rekkevidde på mellom 500 og 5500 kilometer på europeisk jord, har Putin også sagt opp avtalen. Vi står foran et nytt kjernefysisk kappløp i Europa dersom partene ikke innen 6 måneder blir enige om en ny avtale. Også Putin har varslet utvikling av nye våpensystemer. Han vil også være med på opprustningen, dersom USA begynner.

Det er skremmende hvordan vi nå kan registrere at de to presidentene ikke er interessert i å snakke med hverandre. Rett nok har vi siden den kalde krigens tid hatt et kjølig forhold mellom Russland og USA. Men de har hele tiden hatt kommunikasjon og dialog om de emner det har vært uenighet om og respektert hverandre

USA har i alle år siden 1945 vært en supermakt som har vist oss den «rette» veien og gitt oss innspill om hvordan verden bør utvikles. Demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og retten til å uttrykke seg muntlig og skriftlig har vært fundamenter myndighetene i Washington har beskyttet. Vi er blitt vant til at den amerikanske presidenten har gått i spissen for utvidet samarbeid mellom verdens land, og USA har vernet om de verdier vi i vesten mener er viktige for menneskeheten.

Etter presidentvalget i 2016 har det skjedd store endringer i amerikansk politikk, endringer til det verre. Fra å arbeide for de verdier den vestlige verden har til felles, har USA nå en president som offentlig har uttalt at han bare vil kjempe for det som er til det beste for USA. Alt som etter 2. verdenskrig er bygget opp av internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner skal brytes opp. Internasjonalt samarbeid skal skje på USAs (les: Donald Trumps) premisser. Det er synliggjort ved hvilket land han velger som sin nærmeste venn og alliert. Mens han skjeller ut EU, sentrale europeiske politikere og lederne i sine naboland, har han trykket Saudi-Arabia til sitt bryst. Hvorfor? Saudi-Arabia kjøper våpen og andre varer for milliarder av kroner fra USA, og det autoritære regimet støtter Donald Trumps oppsigelse av atomavtalen med Iran. Han ser gjennom fingrene på regimes brudd på fundamentale menneskerettigheter.

Den årlige sikkerhetskonferansen i München 16. og 17. februar i år bekreftet at vi har fått et nytt skille i internasjonal politikk. Vi har i mange år hatt motsetningene mellom Russland og de vestlige land. Nå har vi også fått uenighet innad i den vestlige verden, mellom Europa og USA. Konferansen i München bekreftet at ledelsen i Det hvite hus i Washington har et helt annet verdensbilde enn sine allierte. Fra Washington kommer det både trusler og sterk kritikk om ikke USAs oppfatning av verden blir hørt. De europeiske allierte forsvarer de tradisjonelle verdiene som multilateralt samarbeid og bruk av de strukturer som er blitt opparbeidet gjennom den kalde krigen. USA vil at alt internasjonalt samarbeid skal skje gjennom tosidige avtaler.

Hva gjør Norge i en slik verden? Har vi kommet i en situasjon der amerikanske og norske interesser ikke lenger passer sammen? Bør ikke regjeringen kritisk gjennomgå den nye situasjonen og finne fram til hva som er norske interesser i den nye tiden? Erna Solberg bør ta seg en tur både til Sentral-Europa og Washington for å fremføre norsk syn på det som skjer i verden. Det henger mange mørke skyer på himmelen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags