Hvem bestemmer EØS-naiviteten?

Av
DEL

DEBATTStein Schierenbeck fra Rygge kommenterte Lars Tveiten sitt innlegg vedrørende EØS i Moss avis 12 april 2019. Han skriver at innlegget «...inneholder en så stor dose naivitet, at det ikke kan stå uimotsagt.»

Jeg liker engasjement - og jeg liker meningsutvekslinger. Det trenger vi alle og det trenger samfunnet for videreutvikling. Jeg liker ikke bastante meninger og heller ikke fordummende motargument. Det er noe vi og heller ikke samfunnet trenger. Det stagnerer oss, skaper utrygghet og usaklige konflikter. Vi bør være bevisst på at det er ingen av oss som sitter med den hele og fulle sannhet, men vi sitter alle med litt av den. Da er det viktig å lytte til hverandre med ydmykhet.

Jeg er nok en av dem som støtter tankene til Lars Tveiten i hans kronikk. Han har tydeligvis studert mye av faktagrunnlaget for EØS avtalen.

I sitt svar skriver han at vår tilknytning til EU med EØS avtalen er «...med på å sikre inntektsgrunnlaget for vår velferd...» med begrunnelse i at «[EØS] er helt avgjørende for et lite land som Norge». Han fortsetter med «EØS regulerer Norges adgang til de Europeiske markeder, i mangel av en fastere tilknytning til EU... Og for dette må Norge være villig til å gi noe tilbake».

Hva er det vi gir tilbake?

1 Vi betaler en kontingent på tre, fire milliarder i året (som kunne ha vært brukt på velferd?)

2. Vi avgir mer og mer selvråderett (Stortingets lovgivende myndighet) - hvert år.

3. På grunn av EØS innfører vi i snitt fem nye EU forordninger hver dag (lover, forskrifter og bestemmelser). Disse forordningene er overordnet Grunnloven (ref høyesterettsdom 16. des 2016)

Norges demokrati forvitrer. Stortinget marginaliseres for hvert år. Våre stemmer betyr mindre og mindre for hvert år.

Vi selger unna vår selvråderett med EØS-avtalen. Det verste er at vi, etter min mening, blir «lurt» til å tro at vi må betale tre, fire mrd NOK for at vi skal få lov til å selge varene til EU. Det er undersøkelser som antyder at handelen med EU ikke hadde vært påvirket nevneverdig om vi ikke hadde vært medlem av EØS. Andelen av fastlandseksporten til EU gikk opp i perioden før EØS og utgjorde 75 prosent, men har hatt en negativ trend etter at vi inngikk EØS avtalen. I dag er fastlandsandelen i underkant av 60 prosent (Menon 2013) og har en negativ utvikling siden inngåelse av avtalen i 1994(SSB). I samme periode har EU økt sin andel til Norge. Dette kan tyde på at EU er mer økonomisk tjent med EØS avtalen enn hva Norge er.

St.prop.nr 100 (1991-92) nevner i sin redegjørelse om EØS at avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen (EFTA) når det gjelder markedsadgangen. Når man i lærerbøker om EØS-rett på universitetsnivå hevder at EØS avtalen for alle praktiske formål er et EU medlemskap uten stemmerett og hvor EØS avtalen på mange måter er «…en bredere og dypere politisk union» (Sejersted m/fl 2012), ja da kan man begynne å lure på hvor naiv man egentlig er som støtter opp om EØS avtalen.

Norge er faktisk slik stilt at vi kan si opp EØS avtalen med ett års oppsigelse. Og ja, for noen er det faktisk en bedre avtale å beholde selvråderetten med avtalene EFTA og WHO. Ca 150 andre land i verden har kun WHO avtalen, men handler godt med EU samtidig som de beholder sin selvråderett.

Stein Schierenbeck påstår at dette er «...rørende naivitet...». For meg er det et reelt alternativ. Det samme alternativet som våre forfedre ofret sitt liv for under 2. verdens krig for å kunne beholde norsk suverenitet i Stortinget.

Når kronikken begynner å vise til styrkeforholdet mellom EU og Norge som en «trussel», ja da er vi i den diskusjonen som jeg mener utfordrer nettopp fred og sikkerhet i verden. Uroen i EU har allerede begynt, ikke på grunn av handelsavtalen, men på grunn av den store samling av makt som man «naivt» ikke vektlegger på samme måte som økonomisk vekst.

Til slutt vil jeg håpe at:

sitat «...den gjengse oppfatning blant folk flest ikke blirforstyrret av den slags naivitet som kronikkforfatteren [Lars Tveiten] legger for dagen».

Om Norge sier opp EØS avtalen, kan det hende at våre barn og barnebarn også får lov til å være med å påvirke sin egen hverdag gjennom et levende lokaldemokrati som har mulighet til å velge sine representanter på Stortinget også i fremtiden.

Alternativet kan være at Stortinget blir effektivisert bort.

Men jeg er kanskje så naiv å tro at folket vet sitt eget beste?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags