Det er 2018, hvorfor diskuterer vi fortsatt likestilling mellom kjønn?

Alle liker å tro at Norge er et av verdens mest likestilte land, og at vi har kommet langt i arbeidet for likestilling. Og på mange områder så har vi det, men det er fortsatt mye igjen å gjøre.

Feminisme er et uttrykk som står sentralt som flere ser på med frykt. Og til dette sier jeg som Emma Watson: Feminism is equality; politically, culturally, socially and economically. That’s it, that simple.

Er du for likestilling? Ja, da er du feminist. Å være feminist betyr ikke at man vil ha bedre rettigheter for kvinner enn for menn. Man vil rett og slett ha likestilling for begge kjønn. Enten det gjelder kvinner i mannsdominerte yrker, menn i kvinnedominerte yrker, på skolen, eller bare generelt i hverdagen. Så hvorfor er det så viktig med feminisme?

Selv med høy yrkesdeltakelse, mer fulltidsarbeid enn før og høyere utdanning blant kvinner, tjener kvinner mindre og har færre økonomiske ressurser enn menn.

En dag som setter fokus på dette er likelønnsdagen.

I fjor ble denne markert 17.oktober og fra den dagen jobber kvinner gratis ut året, satt opp mot hva menn tjener.

Selv om kvinner i Norge i gjennomsnitt har høyere utdanning enn menn, tjener kvinner 33% mindre.

Det norske arbeidsmarkedet er også kjønnsdelt ved at kvinner og menn har ulike posisjoner. Kvinner er underrepresentert i topposisjoner i arbeidslivet, bare 1 av 4 toppledere i Norge kvinner, og 8 av 10 administrerende direktører er menn. I politikken også er inntas de fleste toppposisjoner av menn. Samt at det er omtrent dobbelt så mange kvinner som jobber deltid, både frivillig og ufrivillig, som menn.

Så hvorfor er kjønnsfordelingen i toppposisjoner så skjev, og hvorfor fortsetter mannsdominansen? Dette er sentrale spørsmål jeg ikke vet svaret på, men som bør stilles.

I de siste årene har vi sett en oppgang i kvinner i lederstillinger, politiske toppposisjoner og denne utviklingen er nødevendig at fortsetter for å styrke demokratiet.

Likestilling, Feminisme og inkludering handler om hver og en av oss. Om våre grunnlegende rettigheter og muligheter, og om å bekjempe alle forhold som hindrer mennesker i å leve lykkelige liv, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. Det burde ikke være nødvendig å bruke kjønnskvotering for at kvinner skal ha like muligheter som menn, men der er vi ikke i dag, og derfor har Norge fortsatt en lang vei å gå i likestillingskampen.

Det er fortsatt sånn at ulikhet rammer kvinner hardest både i Norge og på et internasjonalt spekter. Vi må aldri akseptere å bli forskjellsbehandlet eller trakkassert på bakgrunn av kjønn. Én av tre av verdens kvinner har opplevd å bli utsatt for vold og #MeToo kampanjen har bekreftet denne problematikken og at det er kvinner det oftest gjelder. Dette kan vi ikke finne oss i! Vi kan ikke sitte å se på og finne oss i at folk trakasseres, utsettes for vold og blir nedprioritert på bakgrunn av kjønn.

8. mars:  I tiden frem mot Kvinnedagen den 8. mars vil en rekke kvinner dele sine betraktninger om kvinner og likestilling med avisens lesere. Ordførerne Hanne Tollerud og Inger Lise Skartlien har allerede bidratt. Det samme gjelder Gretha Kant og Eva Jensen, Anne Enger og Gerd Louise Molvig