La Kallumjordet leve!

Av
DEL

LeserbrevDe lokale politikere og kommuneadministrasjonen forbereder i disse dager saksbehandlingen vedr. utbygging av Kallumjordet. Siden 1992 har langtidsplanen vært å omregulere området fra fruktbart jordbruksområde til boligbygging. Sett med datidens øyne en naturlig og tilsynelatende fornuftig løsning. Særlig sett på bakgrunn av at man tenkte seg et harmonisk, stedstilpasset område med lavhus og en, etter den tids normer, fornuftig forteningsgrad.

I løpet av de nesten 30 årene som er gått, er mye forandret;
- jordvernet er gradvis styrket–parallelt med kommuners og utbyggeres sterkere ønske om øket boligbygging
- ved omregulering av dyrkbar mark til boligbygging, forlanges det av staten gjennom Fylkesmannen en maksimal fortetning av boligmasse
- 1/3 av det aktuelle området på Kallum ligger direkte over tunnelløpet for den nye jernbanen. Dette legger betydelige begrensninger for boligbygging
- de styrende lokale myndigheter prioriterer miljø høyt, og har proklamert at dyrkbar mark som ikke er bebygget skal tilbakeføres til jordbruk

Block Watne kjøpte Kallumjordet i 2017. De statlige retningslinjer for fortetning av boligbygging på dyrkbar mark ble merkbart skjerpet fra 2015. Selskapet har hittil presentert tre planer for utbygging;
- det første med lavhus-bebyggelse. Dette ble raskt ”skutt ned” av Fylkesmannen med krav om skjerping av fortetningsgrad
- det andre med fortetning av boligblokker med inntil 7 etasjer. Stedstilpasning framsto som lavt prioritert, og de nasjonale kravene om fortetning var fremdeles ikke tilfredsstilt
- det tredje var en grønn variant,” Kallum Hageby”, med noe lavere byggehøyde for de to høyeste blokkene, men blottet for forslag om infrastruktur og trafikk. Det siste er en betydelig utfordring. For øvrig beskrevet av tidligere parksjef i Moss kommune, Arild Johnsen i et lesverdig innlegg i Moss Avis 24.februar i år

Forslagene gjenspeiler at en potensiell utbygging er utfordrende. I forbindelse med lanseringen av ”Kallum Hageby”-varianten i Moss Avis 10. februar, appellerer Distriktssjef Charlotte Løken til politikerne om å opptre forutsigbart og å holde seg til opprinnelige utbyggingsplaner. Det gjøres spesielt oppmerksom på at området ble kjøpt for boligformål. Til det er å si at de tidligere kommunale planene på ingen måte er forpliktende, og potensielle utbyggere løper alltid en risiko for at disse kan forandres. Man undres også over at firmaet ved kjøpet i 2017 tydeligvis ikke har vært klar over de foreliggende begrensningene. Jernbanetunnelen var allerede planlagt, og de nasjonale kravene om fortetning ble skjerpet to år tidligere. Med dette som bakgrunn, framstår timingen for kjøpet spesielt.

Kun 3 % av landområdene i Norge er dyrkbar mark. Kvaliteten av denne er høyst variabel. Vårt distrikt er begunstiget med jord av ypperste kvalitet. De klimatiske forhold er nærmest optimale til våre breddegrader å være, og sesongen er lang. På Kallumjordet er det fullt mulig å høste to ganger på èn sesong. Området består av moldrik morenejord som egner seg spesielt godt for matdyrking. Distriktssjef Løken hevder i sitt grønne alternativ at et skifte fra korndyrking til jordbruk med hageparseller, frukt–og bærdyrking samt planting av trær og busker, vil gi et mer variert og urbant landbruk. Mulig det, men vi snakker tross alt om å omdisponere 62 dekar med sjelden god moldjord, egnet for bl.a. grønnsakdyrking, til bygging av 80- 90 blokker og rekkehus. Riktignok med gress på taket. Området tilsvarer for øvrig omtrent det Bane Nor planlegger å beslaglegge av tilsvarende høykvalitet matjord på Gon på Halmstad.

Utbyggingsplanene for Høyda-området er formidable, og stadig flere lurer på når man møter metningspunktet . Markedet av godt voksne mossinger som ”ønsker seg noe lettvint og enkelt” er naturlig begrenset, og prognosene om en armada av innflyttere er usikre. Det bygges tross alt livlig både på Kambo og Verket. Og i sentrum vil, i tillegg til ombygging av kjøpesenter og eksisterende forretningsbygg , etableringen av en moderne Nyquist-by påbegynnes når Bane Nor har fullført jernbaneutbyggingen.

Det er i dette perspektivet man bør vurdere behovet for å bebygge Kallumjordet. At de miljømessige konsekvensene er større enn ved de andre utbyggingsprosjekter i vårt område, er hevet over tvil. Dette blir selve lakmustesten for å måle det politiske miljøets evne og vilje til å prioritere grønne verdier.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags