«Jeg er lite i tvil om hva Jesus ville gjort om han var ordfører i Rygge» skriver Finn Jensen(Rygge KrF) i et leserbrev som nylig var på trykk i Moss avis. Leserbrevet omhandlet innvandringspolitikk, og antydningen var at Jesus ville bosatt flere flyktninger enn FrP ønsker å gjøre. Nå er det heldigvis ikke slik at Fremskrittspartiet bygger all sin politikk på hva vi tror Jesus ville gjort, men kanskje ville han valgt å hjelpe så mange som mulig ut av nød? Med FrPs politikk vil vi kunne hjelpe 10-20 ganger flere flyktninger ved å prioritere hjelp i nærområdene, enn vi kan for den samme prisen i høykostlandet Norge. Målet må være å hjelpe så mange som mulig, ikke å få så mange som mulig hit.

Bakteppet for polemikken er blant annet et oppslag i Moss avis hvor jeg på vegne av Rygge FrP svarte hva jeg mener om at omsorgsboligene for funksjonshemmede på Roth i Larkollen nå skal omgjøres til flyktningboliger. Saken har vekket engasjement, og jeg registrerer også kritikk av FrP i en oppfølgingssak. Vedkommende som retter kritikken har ved flere anledninger gjort det klinkende klart at han står langt fra FrP politisk, noe han jevnlig demonstrerer i diverse sosiale medier og offentlige kommentarfelt. Utspillet var dermed nærmest å forvente.

Likevel har jeg stor sympati for at dette er en sak som vekker følelser når ens egen familie er involvert. Han har også rett i at ingen av de politiske partiene gikk aktivt inn for å stoppe flyttingen av beboerne på Roth, ei heller FrP. Noe annet har jeg heller aldri hevdet. Flyttingen av beboerne fra Roth var en del av en større prosess kalt «Prosjekt Levekår», med mål om å få kontroll på kommunens kostnader, samtidig som et forsvarlig tjenestetilbud ble opprettholdt.

Alle partiene i Rygge har holdt seg lojale til prosjektet, og vi som politikere har måttet stole på administrasjonen og akseptere noen vanskelige avgjørelser. Da beboerne på Roth ble flyttet oppfattet vi at dette ble gjort for å oppnå et bedre faglig tilbud med mer kompetanse i tjenestene for funksjonshemmede, og for de åpenbare økonomiske fordelene som følger med samlokalisering.

Dessuten stod det sentralt at kommunen trengte disse boligene til andre grupper. I sin saksutredning til Kommunestyret argumenterte administrasjonen for at vi hadde et stort behov for omsorgsboliger med heldøgns bemanning, og at det hastet å komme i gang med planleggingen. Så pressende var behovet at rådmannens forslag til vedtak var at arbeidet med å ta i bruk alle boenhetene på Roth til innbyggere med demens skulle starte umiddelbart.

De fleste beboerne flyttet fra Roth for rundt et år siden, men det er ikke slik at alle har flyttet. Alle brukerne med funksjonshemminger skal, slik vi har forstått det, være flyttet i løpet av inneværende høst, og dette ble varslet omtrent i samme moment som det ble klart at kommunen nå skal benytte leilighetene til å bosette flyktninger. FrP mener selvfølgelig ikke at vi skal la kommunale bygg stå tomme, men hva skjedde med det pressende behovet i omsorgssektoren? Det er ikke lenge siden vi måtte benytte dobbeltrom på Ryggeheimen, og terskelen for å få heldøgns pleie er høy. Dersom boligene på Roth ikke er egnet som omsorgsboliger for demente må det vel være mulig å benytte disse til å avlaste andre tjenester, for å frigi plasser i enheter som faktisk er egnet? Her har vi stolt på administrasjonens vurderinger, og sett «det store bildet» med å sørge for kapasitet og bærekraft i kommunens omsorgssektor. For FrP er det uakseptabelt at flyttingen nå resulterer i at omsorgsboligene blir flyktningboliger. Jeg har uttalt at det virker umusikalsk å først tvangsflytte funksjonshemmede, for så å flytte inn flyktninger, og denne uttalelsen står jeg ved.

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har stemt mot bosetting av flyktninger i Rygge. Vår begrunnelse har vært at vi ikke har oversikt over de reelle langsiktige kostnadene, og at bolig- og utleiemarkedet i kommunen vår er svært presset. Rådmannen og de andre partiene har hevdet at det er fullt mulig å fremskaffe boliger i det private leiemarkedet, og at ingen av kommunens eksisterende innbyggere skal skyves bakover i køen. Dessverre ser vi nå at FrP har fått rett. Vi har 80-100 innbyggere som står i kø for å få kommunalbolig, og rundt 30 registrerte bostedsløse.

Disse køene består, mens flyktninger flyttes inn i kommunalt eide boenheter. Vi ønsker ikke å sette svake grupper opp mot hverandre, men i en hverdag hvor kapasiteten utfordres og resursene er knappe, vil man dessverre måtte gjøre prioriteringer. Når det er snakk om pleietrengende, bostedsløse eller andre svake grupper, er det oftest snakk om kapasitet, kostnader og utfordringer. Når det er snakk om flyktninger, stiller politikerne knapt nok et eneste kritisk spørsmål.