Dannelsesaspektet er tydelig tilstede i opplæringslovens formålsparagraf. Denne gir et sammendrag av opplæringens overordnede mål og innhold. Skolen har en dobbel oppgave: Den skal utdanne elevene for livet og utvikle kompetanse for samfunnet. Opplæringa skal, i samarbeid med hjemmet, åpne dører mot verden og framtida.

Hvilken plass har lekser i dette bildet?

Elever, foreldre, arbeidsliv og samfunn blir ofte omtalt som brukere av skole, mens lærere og skoleledere står for tjenesten fordi de har den nødvendige kompetansen. Ulike brukergrupper har svært ulike forventninger til skolen, og noen brukergrupper kan hevde sitt syn sterkere enn andre. Forventningene fra ulike grupper kan i sum være fulle av motsetninger, og brukergruppene vil ofte også innad ha sprikende oppfatninger.

I tilbakemeldingene fra skolenes elevråd, Ungdommens bystyre, FAU-ene og skolenes samarbeids- og skolemiljøutvalg, ser vi nettopp dette: Det argumenteres for og imot, og det er vanskelig å komme til en entydig konklusjon. Det "alle" er mest enige om er at lekser skal gi muligheter for repetisjon av innlært stoff, gi mengdetrening (spesielt i lesing som er viktig for alle fag) og være tilpasset den enkelte. Det trekkes også fram at lekser bidrar til å skape gode arbeidsvaner og gir elevene læring i å organisere og disponere tiden etter skolen. Utdanningsforbundet mener at lekser er innenfor det metodespekteret lærere skjønnsmessig må kunne velge fra. Det er altså ikke vårt syn at det må gis lekser, heller ikke at det ikke må gis lekser. Dersom det ikke gis lekser, må det henge sammen med at man - ved hjelp av andre metodiske grep - oppnår det samme som leksene skulle ha medvirket til.

Med basis i faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse og solide profesjonsetiske holdninger, legger lærerne i mosseskolen til rette for at hver enkelt elev skal få best mulig læring og utvikling. Får elevene nok trening i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning hvis de ikke har lekser? I idretts- og musikklivet snakkes det om minst 10 000 timer med "deliberate practise". Skoleferdigheter må også øves på, og er det som elevene har uttalt: "Vi må ha noe lekser for å kunne øve oss på å bli gode"? Kravet om et likeverdig opplæringstilbud er et grunnleggende prinsipp for skolen. Når elevene øver på å lese hjemme, eller "driller" matematikkferdigheter, bidrar det til at elevene utvikler bedre kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å kunne mestre egne liv og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Lærernes profesjonelle skjønn må avgjøre når, og hvilke, lekser som er nødvendig, og når det ikke er nødvendig. Lærerne i Moss bør kunne stå fritt til både å bruke, og oppfatte, lekser ulikt, så fremt de alle har en god begrunnelse.

Mosseskolen har mange flotte elever. Denne saken viser dette. Med utgangspunkt i valgfaget «Demokrati i praksis» på Bytårnet skole, har elever argumentert for saken leksefri skole gjennom elevråd, interpellasjon til Bystyret, Ungdommens Bystyre, skolenes samarbeidsutvalg og Skole-, oppvekst- og kulturutvalget. Ett av kompetansemålene i valgfaget «Demokrati i praksis» handler om å kartlegge og gi eksempler på demokratiske prosesser og beslutninger på skolen eller i nærmiljøet. Det er nettopp det denne saken gjør. Samtidig viser den at demokratiske prosesser ofte tar lang tid og skal gjennom mange beslutningsorganer før et endelig vedtak kan fattes. Som Rådmannen skriver i sitt forslag til vedtak er det en forutsetning at brukerne ved SU er enige. Det betyr at en "samlet" skole - med elever, foreldre/foresatte, lærere og ledere - må være enige om å starte et forsøk. Rådmannen legger også til grunn at forsøket må gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer.

Et politisk vedtak må ikke overstyre lærernes profesjonelle skjønn og kunnskapen lærerne har om hver enkelt elevs læring og utvikling. Et vedtak om "leksefri" kan medføre at elevene ikke får nok mengdetrening, og at den viktige rollen foreldre/foresatte har i samarbeidet med skolen om elevenes læring og utvikling undermineres.

Når to barneskoler og en ungdomsskole nå inviteres til å delta i et forsøk med leksefri skole, er det viktig at den profesjonsfaglige stemmen – gjennom lærerne og skolelederne – blir hørt. Et eventuelt forsøk med «leksefri» må være lokalt forankret – helt ned på den enkelte skole. Lærerne på skolene der et slikt forsøk eventuelt skal gjennomføres må være interesserte i å teste ut dette, og ha gode pedagogiske begrunnelser for hvorfor, hvordan og i hvilken grad dette skal gjennomføres.