– Vi trenger elevvennlig leksepraksis

Uenig: Skolepress og lekser vies oppmerksomhet for tiden. Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte jobber for at leksebevisstheten skal skjerpes.

Uenig: Skolepress og lekser vies oppmerksomhet for tiden. Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte jobber for at leksebevisstheten skal skjerpes.

Av
DEL

DEBATTMoss kommune er en av mange kommuner som diskuterer og vurderer utfordringer og nye muligheter knyttet til praktisering av lekser i grunnskolen. Ramberg skole er en skole som går foran som et godt eksempel på hvor innovativ en skole kan være på dette området.

I Moss er frafallet i videregående skole på 27 prosent (landsgjennomsnittet er 22 prosent). Alle steiner i grunnskolen bør snus for å finne ut hva en kan gjøre for at flere elever fullfører og består. I Moss er det 16 % flere enn landsgjennomsnittet som dropper ut når foreldrene selv ikke har fullført videregående skole. Det er flest gutter som dropper ut. Menn i Moss som ikke fullfører videregående skoler har 5,8 år kortere forventet levealder enn de som fullfører. De har også en mye høyere risiko for redusert livskvalitet som følge av sykdom. Det er ikke tradisjon for at skoler tar innover seg den urettferdigheten som ligger i dette. Det vises blant annet ved at man fortsetter en ekskluderende og uprofesjonell praktisering av lekser hvor elever blir pålagt å gjøre skoleoppgaver etter skoletid. Dette er hovedgrunnen til at humanitære organisasjoner som Røde Kors og Lions bruker enorme ressurser på å gi leksehjelp til elever som ikke får god hjelp hjemme eller har råd til å betale 400 kroner timen hos kommersielle leksehjelpere som Mentor Norge og Math House.

Det finnes 161 internasjonale studier som viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring (Hattie 2012). Studiene viser at jo lavere alderstrinn jo lavere effekt. Rønningen og Falck (2012), forskere ved statisk sentralbyrå, viser til en trend i internasjonal forskning som viser at lekser kan ha en liten positiv effekt på elevenes læring. For Norges del er det, ifølge dem, snakk om en tidels karakter. Når forskerne har sett på niåringenes skoleprestasjoner etter kjønn, så viser det at lekser har ingen positiv effekt for gutter overhodet. Dette er det interessant å se i sammenheng med frafallsproblematikken hvor gutter er overrepresentert.

Mange argumenterer for at «riktige» lekser er bra for læring. Med «riktige» lekser menes som regel at oppgavene er tilpasset elevene, at det er varierte oppgaver og at de følges opp på skolen. I Lekseprosjektet ved Høgskolen i Østfold har vi forsket på hvordan denne praksisen foregår. Resultatene viste at det var lite som stemte med ideen om det «riktige». Vi gjorde dybdeintervju med 37 lærere og analyserte 107 ukebrev fra 15 forskjellige skoler. Resultatene viste at oppgavene ikke var tilpasset alle elevene og at det var lite variasjon i oppgavetyper og hvilke fag det ble gitt oppgaver i. Ansvaret for tilpasning av oppgaver ble overlatt til elever og foresatte. Det ble gitt mest lekser i matte, norsk og engelsk. Det var sjelden eller aldri lekser i praktiske fag. Selv om flere lærere mente at utforskende oppgaver var gode lekser, så ga de mest repetisjonsoppgaver. Lærerne viste liten forsiktighet ved risikoforhold hos eleven som for eksempel konsentrasjonsvansker eller dysleksi. Dette er utfordringer som kan gå i arv. Disse elevene har i mange tilfeller derfor også de dårligste forutsetningene for å få hjelp hjemme. Samlet sett kan praksisen få en rekke negative konsekvenser for motivasjon, relasjoner, opplevelsen av mestring over tid og håp og tro på fremtiden.

Når førsteklassinger får lekse i påskeferien å lese en historie om påsken og sette en ring rundt alle verbene i teksten, så er det et uttrykk for at prestasjonspresset i skolen starter tidlig. Ungdata-tallene fra 2017 viser at 22 prosent av ungdommene bruker to til fire timer på skolearbeid hver dag. 23 prosent svarer at de ofte eller svært ofte har mer skolearbeid enn de føler at de kan klare å gjøre. 43 prosent svarer at de ofte eller svært ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbeid og 41 prosent svarer at de ofte eller svært ofte er stresset av skolearbeid. Nødtelefon for barn og unge «Kors på halsen» blir nedringt av elever som er fortvilet. Dette var bakgrunnen for at generalsekretæren i Røde Kors i mars gikk ut og advarte om at vi har en humanitær situasjon i norsk skole. Å påpeke dette problemet betyr ikke at en mener at det ikke skal stilles både faglige, personlige og sosiale krav til elevene. Det betyr at skolen må ta ansvar for at det skal være en balanse mellom de kravene som stilles, den støtten de får og de mulighetene de har for å mestre under de «rådende forhold». For meg er det en gåte at ikke kunnskapsminister Jan Tore Sanner, utdanningsdirektoratet, skoleeiere og skolere ledere tar dette mer alvorlig. Ansvarsfraskrivelsen gjør at den enkelte rektor og lærer blir stående i mange vanskelige situasjoner.

Myten om at lekser gir gode arbeidsvaner utfordres av Cooper. Han skriver at lekser like gjerne lærer elevene dårlige arbeidsvaner og unngåelsesstrategier. Han ramser opp; hastverksarbeid, løgn, juksing, skulking og forsentkomming for å slippe leksegjennomgang osv. En fortalte meg for eksempel om en jente som gjemte skolebøkene, som læreren behørig hadde påsett at hun tok med seg hjem, under mosen i skogen for å kunne si hjemme at hun hadde glemt bøkene. Det er veldig mange slike historier.

På Utdanningsforbundets forskningscafe om lekser i mars uttalte lærer, Simen Spurkland ved Vøyenenga ungdomsskole, «Jeg har ikke noen fasit, men jeg nekter å bidra til et system som får unger til å grue seg til å gå på skolen og som skaper dårlig stemning i hjemmet. Jeg slår et slag for den elevvennlige skolen drevet fram av profesjonelle lærere som er bevisst sitt metodeansvar.»

Som Førsteamanuensis og forsker i pedagogikk gjør jeg mitt for å støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med å bli leksebevisste, og de blir det heldigvis flere og flere av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags