Om byggeskikk i Moss

Av
DEL

DebattLandskapsarkitekt Arild Johnsen skrev en tankevekkende kronikk i Moss Avis 8. november. Han spør hva Moss kommune mener med god byggeskikk og har ikke særlig høye tanker om blokkene som reiser seg på Verket og Høyda.

Han forslår at byggeskikkprisen bør «…..åpnes for å gi pris til den vakreste boligblokka i byen.» Men finns den? Hva er vakkert og hva er stygt? Plan- og bygningsloven har en egen «Skjønnhetsparagraf». Den gir hjemmel for å avslå en søknad hvis tiltaket etter kommunens skjønn ikke har gode visuelle kvaliteter.

Praksis viser dessverre at paragrafen brukes lite i norske kommuner, fordi de synes det er et vanskelig tema og ofte føler at de mangler kompetanse på området. Men fagkompetansen finnes og hvis de ikke har den selv, bør kommunene innhente faglig råd både når de skal behandle enkeltbygg og særlig i byutviklings prosjekter.

«Når et hus har fått en utforming som virker riktig, sett i forhold til sin oppgave, og som får oss til å se på det med glede,- da har det rang av byggekunst eller arkitektur», sa den norske arkitekten Odd Brochmann (1909-92).

Når jeg beveger meg utenfor og inne i Operaen i Oslo, opplever jeg det Brochmann snakker om. Etter hvert besøk føler jeg meg oppløftet.

Enten etter en sving innom herretoalettet før forestilling, etter en opera i hovedsalen, en kaffe i ankomstsonen eller etter en tur ute på taket.

Men hva er byggeskikk? Er det det samme som arkitektur og byggekunst? Med god byggeskikk mener vi det som er forankret i tradisjonell lokal eller nasjonal byggemåte, både når det gjelder utforming, håndverk og bruksmåte.

Byggeskikk- temaet fikk vind i seilene på 1970-tallet, etter at mange gamle og vakre bygninger ble revet på 60-tallet. Den internasjonale arkitekturen bredde seg over hele den vestlige verden og mange følte seg fremmedgjort i det nye bylandskapet.

Behovet for å gjenopprette kontakten med de gamle byggetradisjonene økte, og mange kommuner opprettet byggeskikkpriser utover på 1980- og 90-tallet.

Igjen ser vi at internasjonal arkitektur dominerer i nye byutviklingsprosjekter. Vi ser det i Barcode i Oslo og på Verket og Høyda i Moss.

Arkitekter er som andre yrkesgrupper: de har en lei tendens til å gå i flokk og herme etter «siste mote». Bortsett fra i arkitektkonkurranser hvor arkitektene legger seg ekstra i selen for å vinne, som Operaen, kan det i mange prosjekter se ut som at arbeidsmetoden stort sett er å klippe ut mønstre fra datamaskinens verktøykasse og med slapp hånd på tastaturet lime dem utenpå de nye blokkene.

Hvor er det blitt av kravene til gode detaljer og materialvalg, menneskelig målestokk, den innbydende fasaden på bakkeplan, bygget man føler seg vel i og ser på med glede?

Er det et slikt prosjekt i Moss som fortjener byggeskikkprisen i 2018?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags