Kjære politiker. Vi barnehagefolk har alle noe vi gjerne skulle sagt til deg som bestemmer hvordan vi i barnehager skal gjøre arbeidet vårt.

Kjære politiker. Det er du som har bestemt at vi nå ikke har en bemanningsnorm i barnehagene – kun en norm for pedagogisk personale. Vet du egentlig at det vil si at vi aldri har tilstrekkelig personale på jobb? At fire ansatte på 24 barn (som er vanlig på en storbarnsavdeling) er mer enn hva vi kan klare?

Kjære politiker; Syns du det er greit at vi som jobber i barnehage, til stadighet må jobbe overtid (på dugnad) hver uke, sitte timesvis på kveldene med planlegging (på dugnad) hver uke, óg å sove dårlig om natta – fordi dagene er så hektiske og vi ikke får gjort alt vi skulle gjort innen 7,5 timer?

Kjære politiker; Hva syns du om at vi ofte ikke får tatt pause, må droppe plantid, er alene med 15 barn på avdelingen, og selv går timesvis uten å spise – fordi vi er for dårlig bemannet?

Kjære politiker; Hvordan skal vi få sett hvert barn, oppfylt alle barns forskjellige behov, la barnas medvirkning stå først, gi barna gode utviklingsgrunnlag, jobbe med språkutvikling, sosial kompetanse og gjøre barna bedre rustet for livet – når vi er fire ansatte på 24 barn?

Kjære politiker; Hvordan kan du gå god for at barn som utsettes for seksuelle overgrep eller vold, ikke blir sett, hørt eller hjulpet tidsnok – fordi vi er for dårlig bemannet i barnehagen?

Kjære politiker; Er dette et økomonisk spørsmål? Ved å spare penger på å ikke ha tilstrekkelig bemanning, vil dette tære på dem som allerede er der. Hvilke penger sparer du når fraværsprosenten øker, og sykemeldingene blir langvarige, fordi vi blir utbrent, får belastningsskader og må jobbe under forhold som ikke er optimalt for barn eller voksne.

Kjære politiker. Nå er det faktisk nok. Jeg akter ikke lenger å tie og se denne kampen fra sidelinjen. Jeg vil ikke la deg som sitter på et kontor bestemme rammevilkårene. For hvordan jeg skal sørge for at alt rammeplanen sier skal blomstre på min avdeling hver dag, for hvordan jeg skal ha ferdig «to-do»- liste, for hvordan jeg skal se alle barn som trenger så sårt og bli sett og hørt.

Vi pakker inn barnehagen i et glanspapir hvor vi sier «Her hos oss har vi god bemanning og høy pedagogtetthet» – når realiteten er en helt annen. Vi må ta høyde for vaktsystemer, åpningstid, møtevirksomhet, pauseavvikling, planleggingstid for pedagoger, og avspasering som må tas ut – som gjør at kabalen aldri går opp slik den skal. I realiteten er vi aldri alle ansatte på avdeling sammen med barna samtidig. Vi trenger å ha flere mennesker på jobb under HELE barnehagens åpningstid, for å se hvert eneste barn, for å ha verdige arbeidsforhold, for å kunne gå hjem fra jobb hver dag og ha en god følelse. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg kunne si til meg selv «I dag har jeg sett hvert eneste barn, og gitt dem akkurat det de trenger». Mine kolleger og jeg jobber mer enn vi skal og vi tidvis gruer oss til å gå på jobb – fordi arbeidet ikke er tilstrekkelig – fordi rammene rundt oss ikke er gode nok.

Eksempelet mitt på fire voksne på 24 barn er ikke nok, og hvertfall ikke når det er så likt som null timer i løpet av en dag hvor vi er alle på avdeling sammen med barna samtidig. Jo flere barn det blir pr. voksen, jo mer blir barnehagen til en oppholdsplass, kontra en pedagogisk instutisjon slik vi skal være.

Nå er det faktisk fullstendig nok. Vi trenger en bemanningsnorm, og den må være god. Den må ta høyde for alt jeg nevner ovenfor, for at vi skal legge grunnlaget for at disse barna får den beste starten på livet, og for at vi ansatte skal ha et verdig arbeidsforhold. Vi kan ikke lenger ha så store forskjeller fra kommune til kommune, fra barnehage til barnehage. Vi trenger at alle barnehager har det samme utgangspunktet når det gjelder bemanning. For barna, og for oss ansatte.

(Innlegget er noe forkortet. red)