Barnehagesektorens verdi

Stusser: – Hvorfor er det ikke lov å tjene penger på skole når det er tillatt i barnehagen, spør Royne Berget. foto: erik hagen

Stusser: – Hvorfor er det ikke lov å tjene penger på skole når det er tillatt i barnehagen, spør Royne Berget. foto: erik hagen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kronikk av Royne Berget, daglig leder i Smedhusåsen Barnehage SA

DEL

MeningerDe siste månedene har politikere på borgerlig side stått fram i det ene mediestuntet etter det andre, der de legger fram et lite nyansert bilde av private barnehager. Utad er de tilsynelatende opptatt av å verne om ildsjeler og kvinnelige gründere, og at disse må få lov til å tjene penger for jobben de gjør. Som daglig leder i en ideell foreldre-eid privat barnehage opplever jeg noe helt annet, og jeg er langt fra alene om å føle meg misbrukt i et ideologisk spill. Uten annen egeninteresse enn å gi barn det beste barnehagetilbudet vi makter innenfor våre rammevilkår, har jeg behov for å fortelle hvordan det føles å bli satt i samme bås som aktører som kun er i sektoren for å tjene penger. Jeg kan nemlig love at det er milevis forskjell på en enkeltstående privat barnehage som driftes ideelt, og et konsern med underselskaper som eier og drifter 100 eller 200 barnehager.

Brukerundersøkelser blir stadig vekk dratt fram når privat og offentlig barnehagedrift sammenliknes, og det ender ofte i en diskusjon der private og offentlige settes mot hverandre. Private barnehager har de siste årene scoret marginalt bedre enn de offentlige og det brukes for alt det er verdt av de som har ideologiske eller økonomiske interesser av privatisering. I virkeligheten spriker tilfredshet og opplevd kvalitet like mye på privat som på offentlig side, men det snakkes det ikke om. Det hadde vært mye mer interessant å se om det finnes forskjeller mellom enkeltstående private barnehager som driftes ideelt og barnehager som driftes for at det skal tjenes penger. Eller mellom kommunale barnehager i kommuner der det gis lite kontra mye tilskudd. Gode og mindre gode barnehager finnes uansett eierform, derfor blir det uinteressant, useriøst og kunnskapsløst å dra alle barnehager over en kam på bakgrunn av eierskap, for å fremme en sannhet som ikke eksisterer.

Majoriteten av de idealistiske private gründerne, hovedsakelig kvinner, som faktisk hjalp til med å skaffe full barnehagedekning på 2000 - tallet blir nå skviset ut av sektoren av store kommersielle aktører. Mer presist, mange enkeltstående eiere syns det blir for vanskelig å stå alene, med en uforutsigbar tilskuddsordning som varierer fra kommune til kommune, fordi kommunene har selvråderett. Og vinnerne er de kommersielle barnehageeierne som står parat til å kjøpe opp barnehager fra de som ikke lenger orker å stå alene med ansvaret.

Så, de «kvinnelige gründerne» i mindre private enheter er en utdøende rase. De store selskapene har drevet med oppkjøp i flere år for å tjene penger på arbeidet andre har lagt ned.

I en artikkel som ble publisert på VG Nett, den 20.10. 2010, kommer det frem at 11 av 15 navn på lista over de som eier de største barnehagekjedene, faktisk er menn. Ikke kvinnelige gründere, som sentrale politikere hevder. Bare de tre siste årene har over 300 offentlige og private barnehager blitt lagt ned. Samtidig har de fire største kommersielle barnehageselskapene gått fra å eie 375 til 486 barnehager. Alt indikerer at vi som drifter ideelle barnehager må akseptere å bli eliminert fra barnehagemarkedet, uten at flertallet av politikerne løfter en finger for å hindre det.

Politiske partier som heier frem kommersielle aktører som kun vil tjene penger på barnehagedrift, håner samtidig oss som er i sektoren med ønske om å arbeide med barn. Over 1600 barnehager som blir driftet av foreldre, foreninger, stiftelser, trossamfunn, bedrifter og enkeltpersoner, blir totalt oversett ved å la de store konsernene valse frem som damplokomotiver.

De kommersielle aktørene vokser seg større og større, samtidig som de får stadig mer innflytelse og makt inn mot Stortinget og innad i PBL. Resultatet er at de derfor også kan påvirke barnehagens innhold og hvilken retning sektoren skal bevege seg, noe vi opplever kan være fullstendig på kollisjonskurs med profesjonens faglige tanker om hva som er riktig. Så er spørsmålet om politikerne virkelig ønsker en framtidig barnehagesektor som blir styrt av en håndfull store barnehageaktører, som tilfeldigvis har gjort noen lure investeringer, og der profesjonen blir redusert til marionetter? Ikke fordi eierne kan mest om barnehage eller har de beste intensjonene, men fordi de har kjøpt seg makt og innflytelse.

Et par velmenende innspill til slutt, mener jeg at vi er nødt til å skille mellom barn og produkter eller varer.

Barnehagedrift handler ikke om å produsere en vare, det handler om å investere i framtida ved å gi barna et trygt, utviklende og godt tilbud, der pengene som er ment til personaltetthet, vikarer, kompetanseheving, vedlikehold, framtidige investeringer og andre driftsposter, faktisk blir værende i barnehagen. Det kan ikke handle om effektiv drift når det er snakk om barnas oppvekst! Det er klart det får direkte konsekvenser for barna og personalet når det spares på antall ansatte, kuttes i vikarbruk eller gis dårligere pensjonsavtaler. Legg derfor forholdene til rette for en sunn sektor, der det de gode intensjonene er styrende, ikke personlig vinning.

Vi trenger en nasjonal tilskuddssats, en lov om antall barn per ansatt og en lovregel som hindrer enkeltpersoner i å tjene seg søkkrike på tilskudd og foreldrebetaling som er ment til driften.

Hvorfor i all verden skal det gå an å tjene penger på barnehagedrift, mens det ikke er lov i skolen? Barnehagesektoren trenger ikke bare et opprør på vegne av barna, vi trenger en revolusjon!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags