28. januar behandlet utvalget for Skole, oppvekst og kultur House of Foundations søknad om støtte til husets utstillingsvirksomhet for 2013. Rådmannen hadde kommet med en innstilling om en bevilgning på 50.000 kr. Posisjonen valgte samlet å gå imot rådmannens innstilling, noe som endte med avslag på søknaden etter avstemning. Prosessen er grei. Det vi reagerer på er belegget for avslaget. Grunnlaget, premissene for avgjørelsen mener vi er såpass problematiske at vi mener flere bør få anledning til å delta i diskusjonen.

Posisjonens viktigste argument for å ikke å bevilge midler til H//o//Fs utstillingsvirksomhet er at de ikke ser behov for å støtte et galleri for samtidskunst ved siden av Punkt Ø. Kommunen bevilger årlig store summer til Punkt Ø, en institusjon med stor anerkjennelse i Norge og Norden. Og at det bevilges midler dit er bra. For, ja, dere har rett i at Punkt Ø er og skal være kommunens fyrtårn innenfor samtidskunsten. Men vi ser ikke kommunens mandat til å gi massive bevilgninger til én stor aktør for så å avskrive en også anerkjent, men mindre. Hvordan skal slike beslutninger trekkes om ikke med utgangspunkt i kvalitet, sosiale ringvirkninger og byutviklingsgrunnlag? En annen problemstilling; Hvordan gi ett galleri definisjonsmakt ovenfor formidlingen av et så rikt felt som samtidskunsten er?

H//o//F retter seg mot et annet segment innenfor feltet enn det Punkt Ø gjør. Først: Utstillingsvirksomheten er, som på Østfold Kunstnersenter, i stor grad basert på innsendte søknader. Ved første søknadsrunde (for 2012/2013) fikk vi inn 80 søknader, et antall som ble fordoblet i neste periode. Videre: H//o//F har nær kontakt med og er selv en del og et resultat av et yngre nettverk kunstnere og kulturaktører her i landet. H//o//F kan tillate seg mer, våge mer, har ingen statlige eller kommunale føringer på programutviklingen. Vi er fri. Og i friheten ligger det et stort potensial. Vi mener den posisjonen H//o//F innehar er et viktig supplement til kunstscenen i Moss. Og at denne posisjonen bør kunne støttes.

Paradoksalt blir SOKs vedtak også i lys av det faktum at de som setter aller mest pris på H//o//F kunstneriske virksomhet nettopp er Punkt Ø. Vi bygger opp et miljø rundt H//o//F og Punkt Ø. Det er essensielt og av stor betydning for kunstbyen Moss. Vi har utviklet et godt samarbeid med yngre og mer etablerte gallerier i Akershus, Oslo og i Fredrikstad og trekker publikum fra alle disse stedene i forbindelse med egne åpninger. Utstillingene våre har i løpet av de første to årene blitt omtalt i Billedkunst, Dagbladet, Klassekampen, Morgenbladet og på Kunstkritikk. Moss har i det hele fått mye mer gjennom dette prosjektet enn noen nok hadde våget å tro.

Et annet argument som ble trukket fram av posisjonen hviler på en misoppfatning. Det ble understreket at det ville være fordelaktig for kommunen heller å bevilge midler til Møllebyen Litteraturfestival enn til utstillingsvirksomheten på huset, fordi dette ville kunne utløse fylkeskommunale midler. Men hvem er det som sier at vi ikke like gjerne kan utløse fylkeskommunale midler gjennom utstillingsvirksomheten? Også her svikter grunnlaget for avslaget. Økningen til litteraturfestivalen er vi selvsagt glade for. Her viser kommunen vilje. Men H//o//F er mer enn MLF. Utstillingsvirksomheten er essensielt for prosjektet.

Slagordet «Moss kan kunsten» forplikter. Men er det vi (byen) eller de (Punkt Ø) som kan? Slagordet legger opp til at flere visningssteder for samtidskunst skal kunne leve side om side og trekke veksler på hverandre i Moss. En kube alene funker ikke, man trenger minst to kuber som kan trekke varmen opp mellom seg. Slagordet forplikter. Gode prosjekter forplikter. Og vi er i ferd med å etablere noe fantastisk ut av ingenting.

Kjør debatt!