Har landets myndigheter mistet kontrollen?

Bekymret: Strømproduksjon og marked rammer forbrukerne.

Bekymret: Strømproduksjon og marked rammer forbrukerne.

Av
DEL

DebattI en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, som har ansvaret for å forvalte landets vann- og energiressurser, påstås det at «Strømprisen kunne vært 2-3 ganger høyere på vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet via overføringsnettet...»

Dersom NVEs analyse stemmer, betyr det at den for tiden mye omtalt bygningen av flere utenlandske kabel- og linjeforbindelser kommer til å resultere i billigere strøm til de norske forbrukerne.

Det viser seg at etter innføringen av den nye markedsrettet energiloven i 1990, har krafthandel over grensene ble «big business». Resultatet blitt stigende strømpriser i Norge.

Det er ingen hemmelighet lengre at den sterke veksten i strømprisen den siste tida, har en naturlig forklaring.

Det er alment kjent at vinteren 2017 har kraftprodusenten kjørt på for å selge til god pris på kontinentet. Magasinene ble tappet ned. Kraftselskapene stolte på at snøsmeltingen skulle redde situasjonen, men de har sviktet.

Det er også en kjensgjerning at Norge har eksportert titalls TWh siden juli i fjor. Etter at det i mai sluttet å regne i Sør-Norge, har eksporten likevel fortsatte som før.

De største kraftselskapene er blitt aksjeselskaper og omsetningen av kraft er blitt markedsstyrt – kraftselskapene får lov til å selge krafta hvor de vil, dvs. der prisen er høyest.

Det virker som myndighetene har mistet kontrollen over kraftmarkedet.

Det kom ingen offentlig reaksjon fra de ansvarlige politikere, eller elforsyningens overordnet organ NVE, i forbindelse med den uansvarlige tømmingen av vannmagasinene midt i en tørkeperiode. Det skulle vært lovpålagt forbud mot en kraft-forvalting som kan resultere i en krisesituasjon for landets forbrukere.

«Utlandsforbindelser» og «handelsavtaler» eksisterte også før 1990, før innføringen av ny markeds rettet energilov. Norge drev en fornuftig krafthusholdning, som vanligvis resulterte i kraftoverskudd som ble eksportert. Ved kraftkrise forelå det avtaler om import. Denne avtalen (eksport/import) sikret stabile, forutsigbare strømpriser, og stabil forsyningssikkerhet, samt minsket flomfaren. I tillegg har Norge, ved å eksportere overskudds-vannkraft, bidratt til effektiv miljøvern som senket bruken av forurensende varmekraft i andre land

Den beste løsningen på utfordringen vil være en forandring av den nåværende kraftforvaltigen. Med fordel kunne en bruke de positive erfaringene fra tiden før markedskreftene ble sluppet løs i 1990. Kontroll og pålegg av magasinfyllingsgrad, og regulering av kraftkjøp og -salg i forhold til vannhusholdningen er betingelser for en samfunnsøkonomisk løsning, som også kommer de norske forbrukere til gode.

Til sist en oppfordring til aktørene i kraftbransjen: Norge er for det meste selvforsynt med fornybar energi og har kapasitet nok til å eksportere miljøvennlig kraft. Forklar for oss vanlige forbrukere på en lettfattelig måte: hvorfor skal forbrukere i Norge følge høye, europeiske strømpriser, og hvordan påvirker Kyoto-avtalen, og kjøp og salg av CO2 kvoter strømprisene til norske forbrukere?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags