Anlegget på Kambo må forkastes

Av
DEL

DEbattInformasjonsavdelingen i Bane NOR har nylig sendt ut en melding hvor de prøver å tone ned konsekvensene av en togparkering på Kambo/Vestby. De hevder at det, både i Vestby avis og Moss Avis, har stått flere feil om parkeringsanlegget og at konsekvensene av prosjektet er tatt helt ut av proporsjoner.

Samtidig innrømmer prosjektledelsen at Kamboforslaget er en jernbaneteknisk krevende løsning med avkjøringsspor på begge sider av sporene. Det betyr at selve anlegget vil kreve mellom 150 til 200 mål, noe som er ca. 3 ganger så stort som for de andre alternativene, og at Bane NOR må legge til grunn et planområde på hele 1 200 mål fordi de trenger handlingsrom for å vurdere ulike løsninger. Det betyr at selv om Bane NOR gjør et stort nummer av at det endelige anlegget kun vil utgjøre en liten del av planområdet, så forbeholder de seg retten til å kunne legge deler av anlegget hvor som helst innenfor planområdet dersom forholdene skulle tilsi det. Det er ikke spesielt egnet til å berolige innbyggerne på Kambo, særlig ikke med tanke på forhistorien:

Sensommeren 2018 ble forslag til planprogram for hensettingsanlegg i Mosseområdet lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig ble det lagt ut en forstudie/silingsrapport som omfattet samtlige vurderte alternativer, og en begrunnet redegjørelse for hvilke 4 alternativer som skal inngå i forslag til planprogram; deriblant Kambo.

Ca. fire, fem måneder senere informerer Bane NOR om at det viste alternativet for Kambo må forkastes fordi det ikke vil fungere etter hensikten. Det faktum at hensettingsanlegget ikke ville hatt tilstrekkelig kapasitet etter 2050 er også omtalt i forstudien, men har likevel ikke vært god nok begrunnelse for å vrake alternativet.

Det må sies å være slett håndverk å lansere et alternativ uten først å undersøke tilstrekkelig om dette vil fungere etter hensikten. Dette har medført unødig bruk av tid og ressurser og har skapt bekymring i lokalmiljøet. Det viser seg dessverre at bekymringen ikke var ubegrunnet.

Nyheten om at Bane NOR vil lansere et nytt alternativ på Kambo ble offentliggjort på Bane NOR’s hjemmesider den 29. januar 2019. Dette alternativet er 3 ganger så stort som det opprinnelige forslaget, og strekker seg inn i Vestby kommune. Bane NOR kaller det nye alternativet for en revisjon av det opprinnelige alternativet, men en utvidelse av planområdet med 300 prosent, vesentlige inngrep inn mot eksisterende bebyggelse, innløsing av gårdsbruk, større beslag av dyrket mark og betydelige kostnadsøkninger kan ikke kalles en revisjon. Det er i realiteten et nytt alternativ!

Bane NOR har altså lansert et nytt alternativ – uten noen som helst dokumentasjon av at det nye alternativet på Kambo/Vestby imøtekommer Bane NOR’s egne silingskriterier på en slik måte at det kan videreføres i et planprogram:

Anlegget på Kambo ligger nord for Moss stasjon, og er dermed en utfordring for kapasiteten ettersom togene må vende på Moss stasjon før de kan returnere til hensettingsanlegget. Bane NOR’s silingsrapport hevder at dette er løsbart fram til innføring av tilbudskonsept T2050. I klartekst betyr dette at Bane NOR ikke kan garantere for at anlegget på Kambo vil fungere tilfredsstillende etter innføring av nytt togtilbud i 2050. Dvs. at i verste fall gis anlegget en levetid på ca. 25 år før kapasiteten er brukt opp.

Bane NOR hevder at det direkte berørte området ikke benyttes i særlig grad til friluftsliv, og hvis en ser på området mellom jernbanen og E6 er kanskje dette riktig.

Imidlertid er ikke inngrepene på vestsiden av Osloveien omtalt, og med utvidelsen av området inn i Vestby kommune vil inngrepet ha betydelig innvirkning på nærmiljø og friluftsliv. Tiltaket vil bla. berøre dagens kryssing av jernbane og E6 for tilgang til Mossemarka og Ødemørk.

Under dette punktet skal det også vurderes hvordan tiltaket påvirker nærmiljøet, og dette er utelatt i vurderingene fra Bane NOR.

I forstudien hevdes det at konsekvensen for landskapsbildet er liten. Dette begrunnes med at anlegget ligger parallelt med jernbane, E6 og terrengformasjonene for øvrig. Det påstås at anlegget kan skjermes med vegetasjon. Anlegget på Kambo vil iflg. Bane NOR nå kreve et areal på 150 – 200 dekar, mens de andre alternativene krever et areal på 70 dekar. Det fremstår som merkelig at et arealbeslag på 150–200 dekar skal ha liten konsekvens for landskapsbildet.

På grunn av krav til kapasitet må det etableres planskilt forbindelse til hensettingsanlegget. Også her er det kommet en ny løsning som innebærer at kryssingen skal skje via bru over eksisterende dobbeltspor. Dette er dramatisk. Krav til frihøyde over jernbanen medfører at denne brua må krysse om lag syv meter over eksisterende jernbane. Det er umulig å påstå at en slik konstruksjon har små konsekvenser for landskapsbildet.

I forstudien anses alternativet å ha liten konsekvens for dyrket mark, og dette er et svært sentralt vurderingskriterium. Det er antatt at 20 prosent av området er dyrket mark. Når planområdet nå er foreslått utvidet vil det ha betydning for gårdsbruk i Vestby kommune, og beslaget av dyrket mark vil øke.

Dersom en beholder anslaget på 20 prosent vil et anlegg på 200 dekar beslaglegge 40 dekar dyrket mark. Et slikt beslag kan ikke anses å ha liten konsekvens.

Bane NOR hevder at Kamboalternativet ikke kommer i konflikt med planlagt arealbruk eller ønsket utvikling. Dette må jo være feil.

Det er et politisk ønske at utvikling skal skje ved knutepunkt, og med de planene som eksisterer i nærheten av Kambo stasjon, kombinert med bebyggelsen som allerede er etablert, fremstår området som et attraktivt knutepunkt.

Det foreligger godkjent detaljregulering og rammetillatelse for første byggetrinn på NSO-tomta. På nordsiden av Brevikveien foregår det planarbeid for etablering av flere hundre boliger, og det er også ytterligere planer om etablering av boligområder i nærheten til Kambo stasjon.

Bane NOR mener at et hensettingsanlegg på 150 – 200 dekar med store brukonstruksjoner ikke vil påvirke utviklingen av Kambo som knutepunkt i negativ retning.

Påstanden om at hensettingsanlegget ikke er i konflikt med ønsket utvikling krever en forklaring fra Bane NOR.

Det ser også ut til at konsekvenser knyttet til støy er totalt utelatt fra vurderingene.

Bane NORs kalkyler i forstudien antyder at alternativet på Kambo er 40-80 prosent dyrere enn billigste alternativ. Anlegget har nå vokst betydelig uten at det ser ut til at kostnader har blitt vurdert på nytt. Med en utvidelse til 150 – 200 dekar og store betongkonstruksjoner i flere hundre meters lengde er det tvilsomt om dette kan realiseres innenfor samme kostnadsramme som antydet i forstudien.

KONKLUSJON: Dersom en legger silingskriteriene fra forstudien til grunn og sammenholder disse med anlegget slik det fremstår etter siste utvidelse, må konklusjonen være at anlegget på Kambo må forkastes!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags