Ingen borgerlønn

Faksimile: Moss Avis den 10. mai.

Faksimile: Moss Avis den 10. mai.

Av
DEL

MeningerStatsviter Gunnar Listerud reflekterer i sin kronikk fredag 10. mai over innføring av borgerlønn til alle i Norge. Nesten en kommunistisk tanke. Lønn uten å yte etter evne er ikke bra. Men et sikkerhetsnett for de som virkelig tenger det har vi i Norge vært flinke til å lage.

Listerud informerer godt om statens inntekter fra oljen, men nevner fastleger som eksempel på noen som allerede har «borgerlønn». Det blir helt feil og vil frustrere mange fastleger. Han har skrevet mange gode kronikker, men dette var ikke en av dem.

Listerud skriver: «Regjeringen har i realiteten allerede innført en form for borgerlønn for flere yrkesgrupper. En av disse er er leger i fastlegeordningen. I følge avtalen som Helse og omsorgsdepartementet har med legene, skal hver allmennpraktiserende lege motta kr 486 pr. pasient hun/han har på sin liste. Hver allmennpraktiserende lege kan ha maksimum 2 500 pasienter.Har legen 2000 pasienter på sin liste innebærer det det en inntekt på nesten en million kroner før en pasient er behandlet».

De aller fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende . Ingen leger har «borgerlønn» eller subsidier.

Før «Trygdekassa» ble innført måtte pasientene betale alt selv til legene for undersøkelser og behandlinger slik man gjør til tannleger i dag.

«Trygdekassa» ble befolkningens tvungne forsikringsordning mot utgifter ved sykdom. Legene fikk en vesentlig del av driftsinntektene derfra. Det ble innført takster for forskjellige undersøkelser og behandlinger hos legene. Beløpene ble etter regning utbetalt fra «Trygdekassa» så pasientene skulle få slippe det. I tillegg måtte pasientene den gang som nå betale en egenandel til legen.

Da Kommunehelseloven ble innført i 1984 tok man en stor del av det legene skulle få fra «Trygdekassa»/NAV og overførte til kommunene som så skulle utbetales til de legene som inngikk kommunale driftsavtaler. Disse betalingene fra kommunen var da i forhold til hvor mange timer pr. uke legene ville love å bruke til pasienter. Legene fikk da i forhold til tidligere et mindre beløp fra «Trygdekassa» /NAV for takstene . Summen av beløpene skulle gjennomsnitlig være det samme som før for de som ville inngå driftsavtaler. De som ikke ville inngå slik avtale fikk sine driftsinntekter kraftig beskåret. Det ble prisen legene som gruppe måtte betale for Kommunehelseloven og senere Fastlegeordningen.

Da fastlegeordningen ble innført i 2001 ble det beløpet kommunene skulle bruke til driftstilskudd utbetalt til legene i forhold til antall innbyggere på fastlegenes liste og ikke i forhold til antall timer de skulle love å jobbe med pasientene.

Noen lønn eller «borgerlønn» har dette aldri vært, men en annen måte å få driftsinntekter på. Det som opprinnelig fult og helt ble betalt av pasientene i forhold til gjennomførte undersøkelser og behandlinger, slik det fortsatt er hos tannleger.

Om borgerlønn og gunninntekt 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags