Elevvennlig leksepraksis eller leksefri?

Av
DEL
Det er vanskelig å vite om førsteamanuensis Kjersti Lien Holte er for leksefriordninger i norsk skole, eller om hun ønsker at skolene skal beholde lekser, men utvikle en mer leksebevisst læringskultur.

LeserbrevI sitt innlegg i Moss Avis 4.april 2019 forteller Holte at: "Myten om at lekser gir gode arbeidsvaner utfordres av Cooper. Han skriver at lekser like gjerne lærer elevene dårlige arbeidsvaner og unngåelsesstrategier. Han ramser opp; hastverksarbeid, løgn, juksing, skulking og forsentkomming for å slippe leksegjennomgang osv."

Det som Holte derimot unnlater å nevne er at Cooper (2006) i sin forskning fant ut at lekser også kan utvikle studieteknikker, positive holdninger til skole, selvdisiplin, nysgjerrighet og evner til uavhengig problemløsning. I tillegg forteller han at til tross for at lekser gir mindre positive resultater for yngre elever, sammenliknet med barn på mellomtrinn/ungdomstrinn, bør alle barn gjøre noe form for hjemmearbeid, heller enn ingen lekser.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner forteller i NRK 12.juni 2018: "Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder også for lekser. Skolen må være oppmerksom på hva slags lekser som gis og hvordan de følges opp i etterkant." I følge Holte er dette svaret "et klart tegn på ansvarsfraskrivelse" og at de som styrer norsk skole "ikke forstår alvoret i norsk skoles humanitære situasjon". Etter mitt syn fremstår det heller som at skolemyndighetene, med kunnskapsministeren i spissen, er godt opplyst om norske elevers skolehverdag, hvis man tar i betraktning det arbeidet som nå gjennomføres med ny fagfornyelse og læreplan på overordnet nivå. Den legger opp til mer praktisk, problemløsnings- og forskningsbasert læring for alle elever i grunnskolen og på videregående skole.

I motsetning til Holte, vil jeg derfor påstå at det politiske styret i skole-Norge har forstått alvoret i det økende frafallet i videregående skole, med å ta initiativ til å utarbeide en mer praksisrettet overordnet læringsplan, i samarbeid med lærere landet over.

Det er riktig at generalsekretær Bernt G. Apeland, i Røde Kors, bruker beskrivelsen "humanitær situasjon" og forteller at en større andel barn i ungdomsskolealder opplever mer psykisk stress og uro i skolehverdagen, sammenliknet med tidligere år. Dette er en utvikling som mange av oss lærere også kjenner igjen. Men han nevner ikke lekser som årsak til denne utviklingen, slik Holte hevder i sitt innlegg i Moss Avis 4.april.

Ifølge Apeland er problemet derimot mer sammensatt, og han nevner forventningspress, sosiale krav, mangel på lek, dokumentasjonskrav, prestasjonsmålinger, antall prøver etc., som eksempler på årsaker til psykisk stress blant unge i skolen, som vi trenger å forske nærmere på.

Holte henviser til forskerne Marte Rønning og Torberg Falch ved NTNU, der hun mener å finne støtte for innføring av leksefrie ordninger. Men i artikkelen som Holte henviser til fra 2012, forteller de samme forskerne at i land der lærere har fokus og kultur på å gi lekser basert på repetisjon av allerede innlært kunnskap, har lekser i høy grad positiv effekt på læring. Her kommer USA best ut, etterfulgt av Australia og Østerrike. Videre siteres Rønning: "Vi trenger en debatt både om mengden lekser, og hva slags hjemmelekser det er hensiktsmessig å gi. Våre funn tyder på at lærerne bør unngå å gi lekser som innebærer at elevene skal lære seg nye ting hjemme på egen hånd".

Dette er helt i tråd med kunnskapsminister Sanners syn på at lekser bør være individuelt tilpasset, varierende, motiverende og følges opp i etterkant av læreren. Med andre ord å få skoler til å utvikle en mer leksebevisst form for læring utenfor skolen.

Etter mitt syn er Holtes argumenter og henvisninger nevnt ovenfor i beste fall basert på mistolkning eller mangel på informasjon - i verste fall en måte å holde tilbake og fordreie informasjon på, i hensikt å støtte opp om eget prestisjeprosjekt om en leksefri skole.

Lars Kristian Furuheim

Lærer, Moss

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags