Det norske spillmonopolet døde for mange år siden

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevSpillmonopol Spill-avhengige og enerett I MOSS AVIS 30. januar forsøker Anette Trettebergstuen (Ap) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF) å argumentere for at dagens spillmonopol kan overleve så lenge det forsvares med strenge tiltak. De burde vite bedre.

Det norske spillmonopolet døde for mange år siden. I 2016 spilte nordmenn for omkring 6,4 milliarder kroner på onlinespill, og 55 prosent av dette var fullt lovlig spill hos europeiske spillselskaper med lisenser i andre EU- og EØS-land.

Fordi Norge ikke har et kortrollregime, slik de aller fleste europeiske land har innført, inkludert Sverige og Danmark, er altså 55 prosent av det norske markedet helt uregulert. Konsekvensen er aggressiv markedsføring, både fra statlige norske aktører og utenlandske selskaper.

Løsningen til Trettebergstuen og Bekkevold er å tvinge nordmenn til kun å spille hos de norske «monopolistene» gjennom å blokkere nettsidene til utenlandske spillselskaper (IP-blokkering).

Erfaringen fra ellers i Europa er at IP-blokkering ikke fungerer med mindre det er i kombinasjon med en regulering som legger begrensninger på markedsføringen og hvor spillavhengige har mulighet til enkelt å stenge seg selv ute fra samtlige spillselskaper.

Faktisk har samtlige 17 EU-land som benytter seg av IP-blokkering en regulering. Uten slik regulering vil en IP-blokkering virke mot sin hensikt. Den er svært lett å omgå, og kan føre til at betydelig flere aktører kommer på banen.

Den delen av historien har Trettebergstuen og Bekkevold ikke lyst til å fortelle. I sin iver etter å forsvare et monopol som forlengst er begravet, glemmer de det viktigste i norsk spillpolitikk: hensynet til de spillavhengige.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags