Politikere uten magemål

–En kommune skal passe seg, mener jeg, for at lønnsgapet blir for stort. For hvordan kan vi forsvare at renholdsarbeidere, hjelpepleiere eller andre pliktoppfyllende arbeidstakere i kommunen får så lite som en tredjedel eller en fjerdedel av ordførerens lønn, skriver Remi Sølvberg. Bildet er tatt da Moss bystyre ble konstituert i 2015. Foto: Terje Holm

–En kommune skal passe seg, mener jeg, for at lønnsgapet blir for stort. For hvordan kan vi forsvare at renholdsarbeidere, hjelpepleiere eller andre pliktoppfyllende arbeidstakere i kommunen får så lite som en tredjedel eller en fjerdedel av ordførerens lønn, skriver Remi Sølvberg. Bildet er tatt da Moss bystyre ble konstituert i 2015. Foto: Terje Holm

Av
DEL

debattFør Kråkemoss skal bli nye Moss, skal politikerne i den gamle byen beslutte hva politikerne i den nye byen skal ha i lønn og godtgjørelser. Dette skjer gjennom forskrift for godtgjøring av folkevalgte. Veldig mange av de som skal stemme for denne forskriften er folk som står på valg i nye Moss, og man kan dermed si at de bestemmer sin egen lønn. Forslaget som nå ligger ute til behandling innebærer at politikerlønnene i Moss når nye høyder.

Alle lønninger bygger på stortingsrepresentantenes faste årsgodtgjøring.

Ordførerens lønn er i nye Moss foreslått til 110 prosent av stortingsrepresentantenes. Varaordfører-stillingen, som idag ligger på 50 prosent, er foreslått forhøyet til en full stilling, altså 100 prosent. I tillegg er det lagt inn en større stilling til dem som blir utvalgsledere etter neste valg. En stortingslønn i dag på nærmere millionen (987.997. kr). Stortingsrepresentantenes årlig godtgjørelse plusses på med 31.534 kroner, og den nye ordfører lønnen skulle da bli: 1 052 110 kr.

Argumentasjonen for at det som mest sannsynlig er Høyres eller Arbeiderpartiets ordfører skal tjene denne summen i 2020 er at han eller hun vil oppleve høyt arbeidspress og ubekvemme arbeidstider.

Det er klart at en ordførerjobb er en heltidsjobb og vel så det, men det er ikke dermed sagt at vedkommende skal ha over millionen i lønn.

En kommune skal passe seg, mener jeg, for at lønnsgapet blir for stort. For hvordan kan vi forsvare at renholdsarbeidere, hjelpepleiere eller andre pliktoppfyllende arbeidstakere i kommunen får så lite som en tredjedel eller en fjerdedel av ordførerens lønn? Er virkelig deres arbeid så mye mindre verdt? Er dere arbeidsdag virkelig så mye lettere? Og hvordan skal politikerne kunne representere folk flest i kommunen, når de selv tilhører lønnsadelen?

Da dette kom opp som forslag i Fellesnemda var Rødt det eneste partiet som stemte imot, fordi vi rett og slett mener at lønnsnivået er for høyt. I vår valgprogram sier vi at politikerlønningene bør settes ned 20 prosent - dette skrev vi før politikerne i fellesnemnda hadde stemt for å løfte varaordfører stillingen opp til en heltidsjobb og før ordførerens lønnshopp til 110% var kjent.

Mange mener vel at erfaring innen politikk gir en god mulighet for makt og innflytelse i samfunnet. Det å være politisk virksom på folkevalgt nivå gir en stemme i det offentlige rom kan brukes som en karrierestige. Rødt mener derimot at som vil drive med politikk skal gjøre det fordi de brenner for det, ikke fordi det gir god økonomisk avkastning på veien.

Så hva med Rødts egen stortingsrepresentant, Bjørnar Moxnes? Han betaler selv omtrent 250.000 kroner av stortingslønnen til partiorganisasjonen, og vil øke dette i takt med lønnsforhøyelsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags