Sent lørdag ettermiddag er kanskje ikke det beste tidspunktet for IKEA-besøk. Eller med tanke på hvor fullt det er der på den tiden, er det vel nettopp lørdag ettermiddag mange mener at er det ideelle tidspunktet å dra på interiørshopping.

Det som er spesielt med IKEA er at man alltid går inn døra med en forvissning om at man kommer til å gå ut igjen i den andre enden med en vogn full av ting man foreløpig ikke vet at man trenger. Og selv om man går inn i det med åpne øyne og sånn sett burde være rustet til å stå imot, slår det stort sett til hver eneste gang. Også denne gangen. Vi skulle inn for å se på møbler til barna – i stedet ble det teppe, sugerør, plante, pute, servietter … og sjokolade. For å nevne noe. På veien stoppet vi til og med opp og overveide å ta lørdagsmiddagen i kafeen.

Av en eller annen grunn smaker liksom svenske köttbullar helt riktig akkurat der. Det er er kanskje etterdønninger etter oppveksten i Stockholm som slår inn. Men matkøen var like lang som parkeringsplassen var full, så vi lot det være med tanken. Uansett vekker IKEA-kafeen minner. For da vi etablerte oss i egen leilighet på Grünerløkka for 20 år siden, var nettopp kjøttbollemiddag på IKEA en grei unnskyldning for å ta gratis-bussen ut til Furset. Når man tenker på hvor mye som har endret seg på disse 20 årene, er det egentlig litt fascinerende at IKEA fortsetter som de alltid har gjort. Selv om designet på produktene vel har forandret seg litt.

Så kan man like det eller ikke, men det er vel bare å erkjenne at svenskene har en tendens til å komme opp med konsepter som tåler tidens tann.