Kampen for tilværelsen

MÅRN' DU: Eirik Bjerklund,
journalist.

MÅRN' DU: Eirik Bjerklund, journalist. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Mårn' du, signert journalist Eirik Løkkemoen Bjerklund

DEL

Mårn' duAlle kjenner pendlerlivet. På sitt verste er det et mareritt, på sitt beste et deilig avbrekk fra hjem og jobb. Selv pendler jeg fra Tigerstaden til Kråkebyen. Det som kalles «riktig vei», som en laksetrapp. Det er alltid sitteplass på toget fra Oslo og sørover.

Jeg tar av meg boblejakka, løsner på skolissene og tar på headsettet. Titter utover kulturlandskapet i Follo på veien sørover, kikker alltid ut av vinduet når toget passerer hjembygda, gløtter opp mot barndomshjemmet.

Da jeg var yngre kunne jeg alltid høre lyden av passerende tog. Det er noen hundre meter ned til jernbanelinja, men det er ganske åpent landskap imellom. Det bråkete godstoget, lokaltoget fullt av trofaste slitere, og regiontoget som suste forbi. På vei mot kontinentet. Toget stoppet ikke i Ås, så jeg ante lite om dets fortreffelighet. Det suste av gårde uten å bry seg om stedets kvaliteter. Kjipt for passasjerene.

På vei hjem fra Moss starter slitet. Raske skritt bortover gågata, sniker meg forbi køen som stamper på riksveien, og ser Blix’ jernbanestasjon tegne seg i landskapet. I horisonten tøffer Bastøferja inn til kais. Jeg er på perrongen før grinda over sporene stenger, sikrer meg en god utgangsposisjon på plattformen.

Så kommer den ulidelige spenningen: hvor stopper toget? Har jeg en god nok plassering til å komme først på toget? Det er snakk om ørsmå marginer. Treffer jeg den berømte spikeren på hodet, er det rett ned i et komfortabelt togsete. Seteryggen justeres ett hakk bakover, nå kan jeg sove. En banal glede og enkel hverdagsmagi de gangene det går.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags