Facebook, minner og død

Helge Kjøniksen.

Helge Kjøniksen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Gjennom min ferd blant FB-venner, var jeg rett og slett helt nødt til å stoppe opp ved enkelt mer enn andre, skriver journalist Helge Kjøniksen i dagens hverdagsbetraktning.

DEL

MeningerHer en dag bestemte jeg meg for å titte over alle vennene mine på Facebook, for jeg skal ikke stikke under stol at det er noen der som kanskje ikke er like «tighte» som andre, men slik er det vel med de fleste – antar jeg?

Da jeg avsluttet «oppdraget», satt jeg igjen med helt andre følelser enn det jeg trodde jeg skulle ha. Jeg satt igjen med en følelse av tomhet og tristhet – og heldigvis en solid porsjon gode minner.

Gjennom min ferd blant FB-venner, var jeg rett og slett helt nødt til å stoppe opp ved enkelt mer enn andre. La tankene leve sitt eget liv, før jeg trykket på knappen «slette som venn». Hele sju ganger utførte jeg den operasjonen, med et tungt hjerte.

Det er aldri enkelt å avslutte vennskap, men disse sju jeg gjorde det med – hadde allerede avsluttet livet. De var døde. Spørsmålet jeg satt igjen med etter at jeg hadde avsluttet FB-vennskapet var om det var riktig. Riktig å slette det virtuelle vennskapet? Jeg har kommet til at det var en korrekt handling, for minnene om hver og én av dem har jeg i kroppen min, i en kropp hvor hjertet fortsatt slår og tankene svirrer.

Døden er jo blant de mest naturlige ting i verden. Er det noe som er sikkert her i verden så er det av vi selv kommer til den dagen hvor vi blir et minne.

Når den dagen kommer til meg, så håper jeg at mine FB-venner, trykker på knappen «slett som venn» – kanskje ikke samme dagen hvor jeg forlater verden, men etter en stund ...

Jeg vil heller være en del av et minne, enn en del av et fellesskap jeg ikke lenger har mulighet til å delta i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags