Om nasjonal mattrygghet, matsikkerhet og beredskap

Tørt: – Sommeren 2018 har vært en påminnelse om hvor sårbare vi er når naturen viser krefter og været slår feil, skriver leder i Norges Bygdekvinnelag.

Tørt: – Sommeren 2018 har vært en påminnelse om hvor sårbare vi er når naturen viser krefter og været slår feil, skriver leder i Norges Bygdekvinnelag.

Av
DEL

Leserbrev«Beredskapslager er et lite effektivt tiltak», salandbruksminister Jon Georg Dale til NRK da Stortingetbehandlet beredskapslager for korn tidligere i år. Ministeren mente tiltaket var «overflødig, hvis ikke alt går galt samtidig». Lite kunne vel noen av oss ane hvor galt det skulle gå bare noen måneder senere.

Sommeren 2018 har vært en påminnelse om hvor sårbare vi er når naturen viser krefter og været slår feil. Matproduksjon er ikke det samme som produksjon av klær eller spiker. Avlingene er fullstendig avhengig av de biologiske prosessene i naturen, og det intrikate samspillet mellom vær og økosystem. Når noe går galt, kan det gå virkelig galt. Årets ekstreme tørke er ikke kun et problem for bønder, men for hele samfunnet. Beredskapslagring er ment å motvirke de alvorligste konsekvensene i tilfeller hvor «alt går galt samtidig».

Dette er også grunnen til at Stortingets næringskomite i februar ba regjeringen legge fram en sak i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre for korn. En svakhet ved denne instruksen er at den først og fremst omfattermatkorn. Som vi har sett med årets tørkesommer, er beredskapslager for fôrkorn vel så viktig. Når vi blir rammet av alvorlig tørke i Norge, er det ikke primært menneskene som mister maten sin, men dyrene. Norge er et grasland, og dyrehold er landbrukets viktigste næring. Også norsk kornproduksjon går i stor del til dyrene. Når avlingene feiler, må dyr slaktes, matmarkedet svinger og tusenvis av bønder havner i økonomisk uføre. Dersom gjeldstyngede bønder må selge gårdene sine og legge ned produksjonen, er det en alvorlig trussel mot den nasjonale matsikkerheten.

Det er beregnet at bøndene vil få utbetalt rundt 1,1 milliarder i avlingsskadeerstatning i år. Nationen skriver at det reelle tapet kan dreie seg om så mye som rundt 5,5 milliarder. Kostnadene ved å opprette nasjonale beredskapslagre vil være en brøkdel av dette, og investeringen vil kaste godt av seg når ekstremværet kommer. Lærdommen fra i år er at disse lagrene bør etableres raskt, ikke bare for matkorn, men også for korn til fôr.

Når alt går galt samtidig, og alle de store kornproduserende landene blir tørkerammet samme år, som for eksempel Ukraina og Australia, kan man nemlig ikke belage seg på import. Med framskridende klimaendringer kan vi trygt gå ut fra at nettopp slike kriseår vil komme oftere.

Stortinget bør derfor utvide instruksen til også å gjelde beredskapslagring av fôrkorn, og legge press på regjeringen for å forhindre unødige forsinkelser i etableringen.

Den viktigste lærdommen må likevel være at beredskap på lang sikt handler om å legge til rette for en matpolitikk hvor fôr produseres på små og store gårder, på flatbygda, ved fjorden og i fjellet. Den norske jordbruksmodellen med matproduksjon over hele landet, bidrar til et rikt matmangfold, et variert kulturlandskap og levende bygder over hele landet.

Det er dette som sikrer oss nasjonal mattrygghet, matsikkerhet og beredskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags