Når vi bygger i naturen forsvinner våre «hundremeter»skoger i nærområdene

Kallumjordet - Kan bevares dersom det er flertall for det.

Kallumjordet - Kan bevares dersom det er flertall for det. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom nytt medlem i politisk utvalg for Plan, Bygg og Teknisk for MDG var det spennende å være med på befaring 21. januar hvor vi besøkte 16 byggeprosjekter i kommunen. Det ble raskt klart at Moss fortsetter nedbygging av natur og matjord. Med slik utbygging velges dyreliv og matsikkerhet bort.

Her taper det grønne igjen

Halmstad, Huggenesskogen, Kallumjordet, Sjøhagen nord, NSO-tomta og Grindvold er alle prosjekter helt eller delvis i natur eller på dyrket mark. Når byggingen starter, forsvinner matjorda, og det vil umiddelbart gå ut over fauna og dyreliv i området. Det grønne tapte, og landets selvforsyningsgrad og matsikkerhet har igjen blitt litt lavere. Mosseregionen har noe av den mest produktive matjorden i landet, men fremdeles er det slikt at jord som har levert mat i generasjoner bygges ned bit for bit. I mer enn 50 år har vi hatt god kontroll på utbyggingen. Nå har vi fine planer og kart, og vet mer enn noen gang hva som forsvinner. Likevel bygger vi som før.

Viktige hundremeterskoger

Når vi bygger i naturen forsvinner våre «hundremeter»skoger i nærområdene. Hvor skal man lufte hunden? Hvor skal vi plukke sopp og bær? Hvor skal vi jogge? Hvor skal vi høre på fuglene? Hvor skal vi lære barna forskjell på gran, furu, bjørk og eik? Hvor skal vi grille turpølser? Disse små skogene er grønne lunger mellom våre boligområder, og gjør at mange av oss har litt nærnatur der vi bor. Natur er bra for psyken og gjør og lykkeligere.

Tenk lengre frem

Naturområdene som vurderes til bebyggelse blir gjerne vurdert mindre verdifull dersom det ikke står noen gamle trær der. Som hovedregel er det greit, men ofte blir dette en for enkel vurdering. Dette fordi vi så lett glemmer de lange tidshorisontene. Områder som bygges ut vil trolig forbli bebygd i mange hundre år. Natur som ikke bygges ut vil på samme måte bli gammel, og få økt biologisk verdi. En dag er det stusselige lille lønnetreet, som ikke ble hugget i 2020, blitt 150 år. Du vil ikke oppleve det, men fremtidens mennesker vil gjøre det, og henge fuglekasser i det gamle treet. Til glede for stor og liten, med og uten vinger.

Natur og matjord ofres fordi det er billig. Utbygger vil ofte foretrekke å bygge i natur og matjord når det er tilgjengelig fordi det er enklest og billigst. Arealet kjøpes for en lav pris, og det er enkelt å komme i gang med byggingen. Flat matjord er det så klart førstevalg. Bare å starte bulldoseren.

Nå lurer du sikkert på: «Hvor er det vi skal bygge da, vi blir jo stadig flere her i Moss». Svaret er at vi bør bygge og bo der vi allerede bor. Vi må transformere og fortette våre etablerte bolig og næringsområder ved knutepunktene, men uten å bygge ned tilliggende hundremeterskoger. I forhold til klima, naturmangfold og miljø er det bedre å fortette eksisterende områder enn å fortsette ekspansjonen ut i åker, eng og skog.

Fremover må det bli enklere å rive utidsmessige hus for å oppføre nye, med flere boliger, på tomten. Fortrinnsvis bør dette gjøres ved å slå sammen flere tomter, og regulere et større område.
I eksisterende boligområder mener vi 2-4 etasjer vil være naturlig. Det må bygges med god avstand mellom byggene. og god plass til grøntarealer og trær imellom.

Levende boligområder

Transformering/fortetting vil, i tillegg til å sikre matjord og natur, hjelpe at nærbutikken består, gi mer lokalt næringsliv, busstilbudet blir bedre, og nærskolen forblir i gange- eller sykkelavstand for barna. Dette er goder som ikke kan måles i penger. Det er altså ikke bare det grønne som vil tjene på fortetting, men vi oppnår mer levende lokalsamfunn.

Frelsesarmeens prosjekt i Bråtengata på Jeløy er et eksempel på transformering med fortetting, men tegninger vist så langt viser for mange etasjer og for høy utnyttelse av tomten til at det passer inn. Prosjektet har flere svakheter det ikke er plass til å skrive om her. MDG var sammen med SV og Ny Kurs tydelige i utvalgsmøtet 28/1 på at dette prosjektet må reduseres mye før reguleringsplanen legges ut på høring. Flertallet ville likevel sende det ut, så nå må de berørte være tydelige. Less is more.

Å unngå bygging på matjorda på Kallumjordet synes ennå innen rekkevidde, og er MDG`s klare målsetting. I alle byggesaker vil vi være en stemme for å bevare mest mulig av natur og matjord. Også MDG vil iblant se behov for å bygge på matjord og natur, men det vil være når det virkelig er nødvendig, og andre løsninger ikke synes mulig.
Mesteparten av arbeidet for klima, naturmangfold og miljø vedtas og gjøres lokalt. MDG vil i utvalget være en klar stemme for dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags