Du må ikke glemme MDG, Ramberg!

IDEOLOGISK DEBATT: Reidar A. Nilsen fra MDG går sterkt i rette med det politiske grunnsynet til Høyres Jørn Ramberg. Her er Ramberg i bystyresalen.

IDEOLOGISK DEBATT: Reidar A. Nilsen fra MDG går sterkt i rette med det politiske grunnsynet til Høyres Jørn Ramberg. Her er Ramberg i bystyresalen. Foto:

Av
DEL

KRONIKKMed sitt innlegg i MA 17. april forstår jeg Jørn Ramberg fra Høyre slik at han ønsker å fremheve høyre-venstre aksen i Norsk politikk. Jeg finner det da naturlig å minne om MDG som det tredje alternativet .

Det jeg imidlertid vil ta opp i dette debattinnlegget er Rambergs bruk av markedsøkonomien i sin argumentasjon. Den Norske Stat er avhengig av et blomstrende, kreativt, men ansvarlig næringsliv. Dette markerte MDG i årets I. mai-tog med sine 2 paroler: Produksjon innenfor naturens tåleevne og Flere grønne arbeidsplasser nå! Det er gjennom personbeskatning, avgifter og beskatning av bærekraftig verdiskapningen på de ulike arenaene, at den norske stat kan fortsette å bygge opp kapital til å finansiere velferdsstaten.

Det vi ser nå er at private aktører og investorer over tid, med hjelp av høyresiden i Norsk politikk, har posisjonert seg som tilbydere til Stat og kommuner med tjenester som barnehager, barnevern, ulike helse og omsorgstjenester mm. Statskassa er et fristende mål. Det er jo ikke vanskelig å forstå at det er gullkantede og svært sikre avtaler for en privat virksomhet å få hvis de kan få staten til å betale for de tjenestene de utfører, men bidrar dette i positiv retning? Jeg mener nei.

Etter min mening møter Ramberg seg selv i døra når han frykter statlig monopolisering og ensartethet. Min frykt er stikk motsatt. Jeg frykter at vi ved å slippe markedsøkonomien løs på offentlig virksomhet kommer i en større fare for å ende opp med «monopolisering» . Det som er trenden er f.eks. at små private barnehagene blir kjøpt opp av de store barnehagekonsernene. En slik virksomhet er konsernet Trygge Barnehager AS. I april 2018 skrev Adresseavisa om eierne som hadde tatt ut over 900 millioner i utbytte for å investere i andre prosjekter. Uten å karakterisere disse folka kan vi vel enes om at staten her har bidratt til å gi dem en brukbar « startkapital» Det samme mønsteret ser vi innenfor barnevern. Eksempler på investorer som har skjønt det er penger å tjene på norsk velferd er utenlandske investeringsfond m.fl.

Markedsøkonomien følger sin egen dynamikk hvor de store spiser de små. Da kan vi til slutt ende opp med et begrenset «vareutvalg» med noen få og dominerende aktører. Vi har jo «RIMI-Hagen» og kan nå fort ende opp med «Barnehage- Jensen» og «Barnevern-Olsen» hvis de høyreliberale kreftene med FRP i spissen ikke blir stoppet. Den potensielle kreativiteten og muligheten for mangfold som ligger i at offentlig virksomhet først og fremst er styrt av kunnskap og innovasjon, er svært sårbar for å bli undergravd hvis profitt blir en dominerende og styrende faktor.

Så er det på sin plass med litt begrepsoppklaring. I sin kronikk bruker Ramberg, litt sarkastisk selvkomponerte begreper som «tannlegeprofitører» og «fastlegeprofitører». Dette er skivebom. I Norge er det fortsatt slik at tannlegevirksomheten i stor grad drives privat. Dvs at vi selv betaler av egen lommebok for de tjenestene vi trenger. Akutt tannverk må vi som regel betale av egen lommebok, men noen tilstander knyttet til tannhelse blir refunderte av det offentlige.

Når det gjelder fastlegene så har de en driftsavtale og arbeider ut fra et fremforhandlet takstsystem. Det samme gjelder for spesialisthelsetjenesten. Hele denne virksomheten er en del av den offentlige helsetjenesten og kan ikke defineres som privat i den forstand som Ramberg bruker det her. Vi betaler av egen lommebok for disse tjenestene til vi har nådd frikortgrensen. Etter det er det hovedsakelig gratis. Det er slik vi vil at velferdsstaten skal være.

Private helsetjenester er der hvor folk betaler alt selv. Dette er selvsagt bare mulig for de som har råd til det. Dette er nå et marked i fremvekst som bidrar til at vi beveger oss mot et delt helsevesen. Ett for de med god råd, og ett for de som ikke har råd til å betale på det private markedet. Dette handler ikke om at det private er bedre, men om at det offentlige har for dårlig kapasitet. Dette er en utvikling vi i MDG vil motarbeide gjennom aktiv politikk.

Konklusjonen og politikken er at markedsøkonomien først og fremst hører verdiskapningen til, mens velferdsstaten må styres og holdes ved like ved hjelp av kunnskapsbaserte budsjetter.

LES OGSÅ:

Profitører og offentlige tjenester

Åpent brev til Jørn Ramberg

Svada om velferdsprofitører

Om velferdsprofitører og sosialister

Glemmer sosialistene at noen faktisk først skal tjene alle disse pengene de skal dele ut og subsidiere med? 

Kommunalisering og bekymringsmeldinger 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags