Moms-regelverket setter en effektiv stopper for utleiers koronahjelp

Vanskelige tider: –Likevel setter dagens regelverk en effektiv stopper for utleiers muligheter til å bidra i en kritisk fase for leietager, skriver artikkelforfatterne med tanke på de som rammes hardt.

Vanskelige tider: –Likevel setter dagens regelverk en effektiv stopper for utleiers muligheter til å bidra i en kritisk fase for leietager, skriver artikkelforfatterne med tanke på de som rammes hardt. Foto:

Av
DEL

DEBATT Nok en gang er store deler av Norge stengt ned, med skjenkestopp i Oslo som et av de mest inngripende tiltak siden 12. mars. Flere leietagere, særlig innen serveringsbransjen, har utfordringer med å betale løpende leie. Likevel setter dagens regelverk en effektiv stopper for utleiers muligheter til å bidra i en kritisk fase for leietager.

Slik regelverket er i dag, vil utleier av fast eiendom som er omfattet av frivillig registrering beregne utgående merverdiavgift ved fakturering av husleie. Utleier forskutterer og innbetaler merverdiavgiften til staten. I de tilfellene leietaker ikke betaler, sitter utleier som utgangspunkt igjen med hele momsregningen. Finansdepartementet har i brev av 8. april 2020 åpnet for at man gir rabatter både fremover og tilbake i tid. Dette innebærer at utleier kan «dytte» momsregningen tilbake til leietaker, ved kreditering.

I det tilfelle utleier ønsker å avhjelpe leietaker ved å ettergi hele eller deler av den fakturerte husleien, vil utleier ikke kunne tapsføre den innbetalte merverdiavgiften. Utleier må følgelig vurdere om leietaker er i stand til å håndtere «moms-regningen» ved kreditering. Dersom misligholdet har pågått i lengre tid, kan leietakers tilbakeføring av merverdiavgift som følge av krediteringen utgjøre et betydelig beløp. I mange tilfeller vil utleier være tjent med å gå til rettslig inndriving av kravet og kaste ut leietaker, slik at avgiften kan fradragsføres etter reglene om tap på krav. Merverdiavgiftsloven setter på denne måten en effektiv stopper for å finne gode løsninger mellom leietaker og utleier.

Finansdepartementet har vurdert at betalingsutsettelser avhjelper likviditetsproblemene til utleier. Dette er åpenbart ikke tilfelle, ettersom betalingsmislighold i svært mange tilfeller har hatt en varighet langt utover gitte betalingsutsettelser. Betalingsutsettelser løser heller ikke problemene knyttet til ettergivelse. Til sammenligning har svenske myndigheter åpnet for tapsføring i slike tilfeller.

Advokatfirmaet Hulaas har i samarbeid med SMB Norge gjort finanskomiteens Hans Andreas Limi oppmerksom på problemstillingen, som har løftet problemstillingen videre til finansministeren. Jan Tore Sanner har i sitt svar av 11.11.2020 avvist å åpne for tapsføring. Vi antar at siste ord ikke er sagt i denne saken, da en henstand fra staten i utleie-tilfellene hadde avhjulpet de som rammes hardest av nedstengningene.

Vi ser at svært mange utleiere befinner seg i en situasjon med lengre mislighold fra en eller flere leietakere. Avgiftsbelastning bør medtas som ett moment i vurderingen av hvilken løsning man velger.

Det kan være ugunstig å velge rabatt på husleie fremfor for eksempel betalingsutsettelse, rettslig inndrivelse og avslutning av leieforholdet. Leietakers likviditet vil bli betydelig forverret dersom hen må tilbakeføre fradragsført mva. Spørsmålet er om en ettergivelse i det hele tatt vil avhjelpe leietaker i tilstrekkelig grad til at leieforholdet kan fortsette.

Et helt eller delvis leiefritak vil også kunne få negative konsekvenser for utleiers tilskudd under statens tilskuddsordning, slik at netto-effekten av utleiers tilskudd blir lavere, slik at nettoeffekten av utleiers tilskudd blir lavere.

Regjeringen bør se på dette på nytt, slik at man ikke legger hindringer i veien for gårdeiers mulighet til å bidra til en sunn drift hos sine leietakere.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken