Derfor skal du gå på biblioteket

Av
DEL

KronikkÅrets bibliotek kåres hvert år i Norge. 10. januar 2019 ble «Stormen» bibliotek, Bodø, kåret til årets bibliotek. For å bli nominert må man vise til en fornyet virksomhet med nye ideer. Det mest interessante med et moderne bibliotek er ikke hva biblioteket kan tilby de som allerede er ivrige lånere og lesere, de finner alltid fram. Det interessante er hva biblioteket kan være for de som har andre interesser og behov.

Folkebibliotekene har gått fra å være lager for papirbøker til å bli utadvendte aktivitetshus. Ikke noen kulturinstitusjon har mer besøk enn folkebibliotekene; besøks- og bruksstatistikken slår teatre, konsertsaler og kulturhus ned i støvlene. Samtidig viser rapporter at folkebibliotekene gjennom minst 25 år har blitt systematisk underfinansiert i forhold til andre kulturinstitusjoner.

Bibliotekene skal fortsatt være et sted for leseglade og litteraturinteresserte. Bøker, aviser og tidsskrift skal finnes, i papir- eller digital form. Bibliotekene skal yte service til studenter og skoleelever. Folkeopplysning og livslang læring er honnørord som folkebibliotekene alltid vil være representanter for. Selvfølgelig blir forfattermøter, bokbad og foredrag en viktig del av programprofilen. Bibliotekene er de kommunale litteraturhusene.

Men potensialet er på langt nær tatt ut. I det følgende peker jeg på nye tilbud som de fleste ikke er klar over at et folkebibliotek kan gi. Det er tilbud som kan være med å løse noen av dagens samfunnsutfordringer. Integrering, helse, barnefattigdom, ensomhet, folkeopplysning, demokrati, bærekraft og byutvikling er stikkord. Tilbudene gis allerede i dag, ikke i full bredde alle steder, men de kan bli vanlige hvis det satses. Bare det at tilbudene er gratis, gjør dem viktige, fordi de jevner ut økonomiske forskjeller.

Stadig flere bibliotek har utvidet åpningstid uten at det koster noe ekstra for kommunen. Registrerte brukere har nøkkelkort som de låser seg inn med. Folkebibliotekene låner ut mye mer enn bøker. Verktøy, sportsutstyr og elsykler er eksempler på nye tilbud. Større folkebibliotek har faste dager da jurister gir publikum gratis råd om jus. Gratis opplæring i bruk av pc for eldre har lenge vært et tilbud. Gaming tilbys barn og unge. Mange barn har sin første teater- eller konsertopplevelse på biblioteket. Bibliotek tilbyr også babysang, og babybokbad, tiltak som gir grunnlag for god språkutvikling hos barna og sosialt nettverk for mødrene.

Bibliotekene gir leksehjelp til barn og unge som ikke kan få det hjemme. Asylsøkere og innvandrere tilbys språkkafeer med språkopplæring, sosialt fellesskap og integrering. Verkstedene er på full fart inn. Tidligere tilbød vi oppskriftsbøker om strikking og hekling. Det gjør vi fremdeles, i tillegg tilbys åpne strikkeklubber, gjerne med høytlesning attåt. Her kan strikkerne lære av hverandre. Det sys, strikkes, mekkes, bygges, lages mat og deles på kunnskap. Dronebygging, gitarfiksing og russedressdesign er ferske eksempler fra et større by-biblioteks vårprogram.

Folkeverkstedene omfatter også musikk. I Stavanger har biblioteket allsang for voksne hver måned. Musikere fra byen spiller eller er forsangere, på repertoaret står kjente og kjære sanger. Folk strømmer til for å synge med.

Sist nevnes bibliotek som et helsepolitisk virkemiddel. Alle tilbudene nevnt hittil har helsegevinst i form av selvrealisering, kreativitet, nettverksbygging og trivsel. Videre har bibliotekene i alle år vært varmestue, et sted å være for mennesker på siden av samfunnet, rusavhengige og folk med ulike psykiske diagnoser. Alle er velkomne så lenge de ikke er til sjenanse. For disse betyr det mye å ha et sted der de kan gli inn som vanlige anonyme brukere, biblioteket utgjør en rest av rammer, anstendighet og normalitet. Relevant forebygging og behandling av livsstilsykdommer er en utfordring. Folkebiblioteket inviterer folk med samme diagnose sammen, for eksempel kan de som har diabetes bli invitert på faste dager. De får en kopp kaffe, gis informasjon om hvordan de best kan leve med diagnosen av lege eller helsesøster, de får høre siste forskningsnytt om sykdommen. Først og fremst treffer de hverandre og får dekket sosiale behov.

Dette er noen eksempler på hva et folkebibliotek kan tilby. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme tilbudet. Infrastrukturen er der allerede, personale og bygninger står klare. Politikere som ønsker å sette spor: Vurder å satse fullt på folkebibliotekene. Samfunnet får mye tilbake: I tillegg til en mediesamling med tilbud om gratis utlån får vi: Formelle og uformelle møteplasser, integreringsarena, folkeopplysning, mer demokrati, byutvikling, all-aktivitetshus, multikulturhus, kafeer, et sted å være for alle. Ditt folkebibliotek har sannsynligvis nettopp lagt ut vårens program. Ta en titt, da vel!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags