Hvilken fremtid har Moss?

 Illustrasjonen viser et tidlig perspektivforslag rundt en kommende jernbanestasjon i området det nå rives. ill: Rambøll og Dark Arkitekter

Illustrasjonen viser et tidlig perspektivforslag rundt en kommende jernbanestasjon i området det nå rives. ill: Rambøll og Dark Arkitekter

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk signert Arild Johnsen, Moss.

DEL

ByutviklingJeg register at mange mossinger er opptatt av og har startet en diskusjon om hva slags by vi vil ha i fremtiden og ikke minst er spørsmålet: Hva skjer i byen vår de neste 10 årene?

Jeg har ingen fasit men kan kanskje gi noen synspunkter som kan drøftes.

I det etterfølgende angir jeg noen tanker om hva som har vært diskutert fra 1970- tallet og frem til i dag.

På 1970 tallet da vi merket en utmatting i vår stolte 100 års industrihistorie var det klart for alle at vi sto foran store endringer. Det vi alle var enige om var at vi ikke skulle bli «en soveby for Oslo». Erfaringer fra andre tilsvarende byer var at da ville byen i løpet av få år være død og ubebodd det meste av døgnet. Andelen pendlere økte år for år. Pendlere besto stort sett av de som ble arbeidsledige ved nedlegging av våre hjørnestensbedrifter. Dette ble første skrittet mot sovebyen.

Det andre skrittet var da vi i løpet av 1980/I990 årene fikk en ny pendlergruppe til byen. Dette var yngre barnefamilier fra Osloområdet som oppdaget at eiendomsprisene på eneboliger særlig på Jeløy var så lave at de ved å selge et rekkehus i et tettbygd boområde i Osloområdet kunne få en villa i et rolig og barnevennlig villastrøk i Moss. Her var det dessuten gode barnehage- og skoletilbud.

Fordelen med denne utviklingen var at en del eldre mossinger solgte eneboligen sin og kjøpte seg sentrumsnære blokkleiligheter og flyttet dit. Et viktig innflyttingsområde ble også blokkbebyggelsen på Glassverket.

I det tredje skrittet mot sovebyen ser vi i dagens byutvikling hvor den eneste vekstfaktoren er en økt andelen pendlere som skal flytte til byen og skape vekst i boligbyggingen. Dette skjer når man gir BaneNor monopol på sin knutepunktutvikling hvor de vil bygge pendlerboliger. Dette vil igjen forsterke den sovebystrategien som vi alle var enige i at vi ikke ønsket. En vesentlig forsterking til sovebyutviklingen er også den utbyggingen som skjer på Verket. Utbygger har gitt utrykk fort at deres store utbygging vil være klar i 2024 da jernbanen er på plass og de kan ta i mot den store pendlerbølgen.

Hva skjer med utbyggingsområdene?

Det et klart etter de planer/skisser /ideer som nå er presentert både for «stasjonsbyen» men også for Verket utbyggingen, får en tetthet og kvalitet som sikkert dekker behovet for sovebybeboerne men for få andre beboergrupper. Det blir stort sett høy blokkbebyggelse, trange byrom og små fellesområder som lekeplasser, parker og friareal. Dette er ikke bokvaliteter som er en småby verdig. Den planlagte bebyggelsen har en stereotypisk og lite vakker arkitektur. Dette vil sikkert ikke bli en bydel som skaper en nødvendig bypatriotisme.

Det er ennå ikke fremmet konkrete planer for «stasjonsbyen». Ved hjelp av noen grove kartskisser forsøkes det å angi et utbyggingsmønster for områdene rundt jernbanestasjonen. Disse skissene er så grove at de overhode ikke gir noe som helst forståelse av hva slags bydel vi kan forvente oss. Jeg er mest spent på hva slags utbyggingsmønster som er tenkt for det enorme arealet på det 20 dekar store taket på den støpte tunnelen fra Kransen mot stasjonsbygningen ved havna. Det skal godt gjøres at et slikt betongdekke lar seg omforme til et attraktivt sentrumsnært boområde. Jeg tillater meg å døpe utbyggingsområdet til «Kransenlokket».

Mest sannsynlig vil det på betonglokket blir bygget tett med store dominerende høyhus. «Knutepunktutbyggingen» som dette kalles på jernbanens fagspåk forutsetter i sin helhet knyttet til de reisende på jernbanen. Dette kan føre til en uønsket fortetting og ikke minst med en samling av høye bygninger som ikke er miljøskapende og som vil bryter med den eksiterende småhusbebyggelsen i de nære omgivelser og ellers i sentrum.

Min bekymring er at vi nå bygger bydeler med så dårlig standard at de kan bli slum om noen år fordi de ikke har den ønskede bokvaliteten som forventes i småbyen.

Det er tross alt ikke så mange tiårene siden vi alle var enige om at vi ikke ønsket å bli en soveby for Oslo!

Sett med dagens øyne var dette bare et fromt ønske til beste for den småbyen vi trodde vi kunne bevare.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags