Jernbaneverkets utsettelse av stasjonsutbyggingen gir en unik mulighet for å bringe politikerne i takt med innbyggerne

Med hard bruk av partipisk, og en utrolig standhaftighet til ikke å ville utrede mer enn ett alternativ for jernbane gjennom sentrum, har en kjerne av politikere i Høyre og Arbeiderpartiet i Moss presset gjennom et vedtak som kommer til å være en prøvelse for byen de neste 8-10 årene. Utfordringene ved byggingen av den nylig vedtatte løsningen er store. For å peke på noen:

• Over 100 hus skal rives. Mange familier (≈200 husstander) må flytte med alt det innebærer.

• Byggearbeidene vil dominere sentrum i mange år fremover og medføre alvorlige støy- og støvproblemer, + det visuelle.

• Under utbyggingen vil det bli kaotiske trafikale forhold på toppen av dagens vanskelige situasjon.

• Noen av Moss fineste og eldste fredede bygninger må tas ned og man har ingen løsning på hvor de skal settes opp. Erfaringene fra Rabekkbygningen viser at dette ikke er enkelt.

• Grunnforholdene ved stasjonen og Fjordveien er ustabil kvikkleire, og ingen kan i dag gi noen garanti for at ikke arbeidene kan utløse leirskred. Leirskredet i Sørum viste hvor alvorlig dette kan være. Klimascenarioer sier også mer nedbør som vi vet kan gjøre grunnforhold mer ustabile. Arbeidene ved Refsnes gods har de siste dagene vist oss at selv om man pæler med stålspunt så kan man få betydelig setningsskader på baksiden av spuntveggen. Erstatningskravene kan bli mange.

Hadde vi i det minste sittet med sittet med den best mulige jernbaneløsning som kunne bygges for penger, så kunne man bitt tennene sammen og gått inn i dette med samme standhaftighet som den besluttende kjernen av politikere har. Men folk flest i Moss har andre tanker og idéer, og er lite motivert for den prøvelsenes tid vi tvinges inn i.

MDG i Moss har gjenomført en spørreundersøkelse som viser at de alternative løsningene MDG har foreslått er de som folk flest har tro på! MDG har foreslått en langtunell som unngår problemene både med grunnforholdene som gjør Basartakløsningen uaktuell, og ulempene med en stasjon ved containerhavna. Vi vil legge stasjonen lenger sør i solid fjell under Høienhall/Skarmyra. Vi spurte derfor innbyggerne i Moss; “Bør togstasjon i Moss ligge ved containerhavna, eller bør det være en trase i lang tunell under Høienhall/Skarmyra med inngang fra Kransen med stasjon under bakken?” Resultatet bør være en vekker for alle politikere i Moss.

Kun 20,5% av innbyggerne er for den vedtatte løsningen. 49,2% mener MDGs løsning er best og 30,3% har ikke tatt stilling. Når vi ser på hvordan partitilhørigheten er blant de som svarer så mener kun 22,3% av Arbeiderpartiets velgere at den vedtatte løsningen er best. MDGs løsning støttes av 44% av APs velgere. For Høyre er det like nitrist resultat når en tenker hvor hardt partiledelsen har kjempet for den vedtatte løsningen. Kun 24% synes den er best, mens 50,7% vil ha MDG sin løsning. Når en ser på KrF så er det en nesten komisk avstand mellom politikerne og deres velgere. Her er de samme tallene henholdsvis 7,1% for den vedtatte løsningen, mens 71,4% støtter MDGs alternativ. I jernbanesaken er det som nevnt Høyre og Arbeiderpartiet som er det reelle styringsflertallet, og når disse partiene er så ut av takt med sine velgere bør det gå noen alarmklokker som åpner for å se på flere muligheter.

Nye muligheter til å tenke seg om

Hittil har den standhaftige kjernen stoppet ethvert forsøk på å utrede alternativer. Men nå har det åpnet seg et tidsvindu fordi Jernbaneverket (JBV) har satt minst 9 måneders utsettelse på arbeidet. Denne pausen må Mossepolitikerne benytte godt. MDG vil derfor innstendig oppfordre de andre politikerne i Moss til å bli med på et utredningsarbeid så raskt som mulig, slik at vi kan bruke tiden til å se om ikke Høyenhall/Skarmyra-løsningen er bedre. For å gi leserne en kort oppsummering av alternativet MDG ønsker utredet skisserer vi noen hovedpunkter og argumenter:

• En underjordisk stasjon i fjell slik som i Holmestrand. Også der ønsket JBV en annen løsning, men lokalpolitikerne lot seg ikke overstyre med trusler om å komme bakerst i køen.

• Stasjonens hovedinngang rett inn i fjellet ved Kransen.

• Fire spor, to spor for hurtigtog i 250 km/t og to spor for tog som stopper i Moss.

• Ingen krapp sving som tvinger passerende godstog til å bremse ned til ≈80 km/t.

• Kortere trasé enn dagens løsning.

• Minimalt med støy, - i byggefasen og når stasjonen er i drift.

• Nyquistbyen kan restaureres til en trehusperle slik mange byer ved kysten er stolte av.

• Moss Havn kan skrinlegge deler av utfyllingen siden de ikke må avgi areal til jernbanen. De kan heller ruste opp både havna og badestranden mot sør.

• Stasjonen vil ligge nærmere sentrum.

• Løsningen kan fint kombineres med et sidespor ned til havna.

• Dagens stasjons- og sporarealer blir fristilt til byutvikling.

• Nesten ingen hus behøver å rives.

• Vi unngår risikoen med leirskred og setningsskader.

MDG vil ha en fremtidens jernbane som fungerer i de neste 100 år. En jernbane som gjør det attraktivt å bo og oppholde seg i Moss sentrum.

MDG ønsker ingen forsinkelser i arbeidet med dagens prosjekt. Dette bør gå fremover som planlagt, men det forhindrer ikke muligheten for å utrede alternativet i dette mulighetsrommet som har åpnet seg ved forsinkelsen. Og vi orker ikke lenger bli møtt med trussel om å miste vår plass i køen.

Det har innbyggerne i Moss blitt møtt med i 25 år uten at det har gitt noe hurtigspor i fremdrift. La oss heller samle oss nå i denne ventepausen til seriøst å vurdere Høyenhall/Skarmyra løsningen. Viser en slik utredning at Høienhall/Skarmyra er et reelt alternativ, så støtter MDG samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen som uttalte til Moss Avis nylig at en forsinkelse på noen måneder eller sågar et år eller to ikke burde være avgjørende når det kom til prosjekter med tidshorisont på 50 til 100 år.