Tømmer pengebingen til nye Moss

Må ha noe å gå på: – Nettopp fordi vi har lave inntekter og også trenger å ha noe til uforutsette utgifter, må vi ha noe på spargrisen, skriver Venstre- leder Sindre Westerlund Mork.

Må ha noe å gå på: – Nettopp fordi vi har lave inntekter og også trenger å ha noe til uforutsette utgifter, må vi ha noe på spargrisen, skriver Venstre- leder Sindre Westerlund Mork.

Av

Kronikk signert Sindre Westerlund Mork. Gruppeleder (V) bystyret i Moss

DEL

kronikkDet er en del som bruker mer penger enn de har i julemåneden, noe de vil få svi for når regningene skal betales. På samme måte stikker styringsflertallet i Moss av med pengene til nye Moss kommune og lar innbyggerne sitte igjen med regningen når den kommer.

Moss kommune er en lavinntekstkommune. Det betyr at vi får skattepenger fra andre kommuner fordi våre egne skatteinntekter er lave. I tillegg tar vi inn noe over 80 millioner kroner ekstra i eiendomsskatt som vi også bruker på tjenestene til innbyggerne. Hadde vi hatt god økonomi burde vi klart oss uten ekstraskatten og hatt penger å avsette til nødvendige investeringer i årene som kommer.

Da dagens opposisjon bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF styrte (fram til i høst), satset vi bevisst på å bedre økonomien og hadde begynt å få penger på bok. Vi hadde til og med begynt å betale tilbake pensjonspengene som våre forgjengere – dagens flertall med Ap, SV, Rødt – hadde lånt til å drive kommunen tidligere, slik at det skille være oppgjort når nye Moss kommune blir etablert i 2020.

I budsjettet for 2018 bruker den nye posisjonen med Ap, SV, Rødt og MDG opp en tredel av sparepengene til kommunen. Det som er ille er at denne tappingen vil, slik de har lagt opp utgiftene, tømme pengebingen de neste to-tre årene slik at regninga blir overlevert den nye kommunen og alle dens innbyggere.

Er det så ille da? Dette går jo til tjenester? Det gjør det, men for å kunne betale «julehandelen» må man i årene som kommer enten øke eiendomsskatten eller kutte i tjenestene til innbyggerne. Så når det nye flertallet nå bruker mer penger enn kommunen får inn på en rekke gode formål, er det ikke sikkert de kan opprettholde disse framover likevel. Da hadde det vært mer redelig å øke eiendomsskatten nå og ikke lure innbyggerne.

Nå øker uansett Moss kommune eiendomsskatten allerede neste år. Med ca 10 millioner kroner. Det gjøres fordi vi ikke hadde penger nok på bok da vi som eksempel skulle bygge nye Hoppern skole. Valget ble da å øke eiendomsskatten for å finansiere deler av utbyggingen. Nå som pengebingen vår allerede er brukt opp av Ap, SV, Rødt og MDG, havner vi i samme situasjon når vi om få år må bygge nye heldøgns omsorgstilbud, som eksempelvis eldresenter.

Nettopp fordi vi har lave inntekter og også trenger å ha noe til uforutsette utgifter, må vi ha noe på spargrisen. Det sies ofte at opposisjonen bruker lånte penger til å finansiere alle sine valgløfter fordi den slipper å ta ansvar. I Moss er det nå Venstre og opposisjonen som tar ansvar mens posisjonen bruker mer penger enn de har og skyver regninga over på innbyggerne i den nye kommunen.

Det vanskelige i politikken er å prioritere. Det er derimot lett å bruke penger og la andre ta regninga. Da Venstre og de andre partiene i dagens opposisjon styrte, prioriterte vi mer penger til dem som trenger det mest og ikke generelt til alle. Som eksempel prioriterte vi gratis SFO for de som har lav inntekt mens dagens flertall nå gir billigere SFO til alle andre med høyere inntekter.

Dagens flertall med Ap, SV, Rødt og MDG kan skryte av at de bruker mange «nye» millioner på en rekke gode formål. I praksis betyr det likevel at de i neste omgang kan måtte kutte i dem når pengene tar slutt. Men da er det flertallet i den nye kommunen som må gjøre det.

Alt var selvsagt ikke topp da vi styrte heller. Vi måtte passe på å balansere økonomien slik at vi ikke brukte mer penger enn vi hadde. Om vi gjorde det ville vi i neste runde måtte kutte på gode tilbud likevel. Til tross for det klarte vi å levere gode tjenester på de aller fleste områder.

Der hvor vi var usikre eller fikk klare tilbakemeldinger om dårlige tilbud, ba vi om gjennomgang av tjenestene slik at vi fikk oversikt over disse. Et slikt område var tjenester for funksjonshemmede. Derfor prioriterte vi også ekstra penger til disse tjenestene i vårt budsjett for 2018 fordi gjennomgangen viste at de ikke var gode nok. Det klarte vi å få til uten å bruke av sparepengene, men ved å prioritere opp mot noe annet.

Kommunestyret planlegger økonomien langsiktig gjennom kommunens handlingsplan, hvor flertallet legger inn prioriterte oppgaver de neste fire årene. Den ble vedtatt i juni og Ap var med på å utarbeide og vedta den. Når budsjettet for 2018 ble vedtatt, kom det inn en hel rekke tilleggsvedtak fra Ap, SV, Rødt og MDG som altså betyr bruk av sparepenger som skulle brukes senere.

Samtidig vedtok det nye flertallet å slutte å behandle handlingsplanen i egen sak før budsjettbehandlingen starter på høsten. De vil altså ikke se på økonomien i en større sammenheng før de legger budsjettet, noe årets behandling underbygger. Når de ikke ønsker å ta hensyn til kommunens langsiktige økonomi skjønner jeg at det er plagsomt å arbeide med det og behandle det i en egen sak.

Fylkesmannen har bedt fellesnemnda for nye Moss kommune (dagens Rygge og Moss) om å uttale seg om de to kommunenes årsbudsjett og økonomiplaner. Dette er et krav i loven. Dermed må fellesnemnda nå vurdere konsekvensene for nye Moss ut fra kommunestyrenes budsjettvedtak.

Det skal da bli interessant å se hva styringspartiene i Moss vil mene om dette i fellesnemnda. Hvordan skal Ap, SV, Rødt og MDG kunne forsvare å knuse den nye kommunens sparegris? Den pengebingen som skulle dempe uforutsette merutgifter i arbeidet med å skape en best mulig ny kommune, men som de nå har tappet kraftig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags