Gå til sidens hovedinnhold

– Må kråka i graven ?

Artikkelen er over 3 år gammel

Debattinnlegg signert Gunnar Listerud, statsviter, Våler.

Debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ser at debatten om Mossekråkas framtid debatteres ivrig på Facebook siden politikerne i Rygge og Moss har bestemt at Kråka skal gravlegges. Byvåpen for ”nye” Moss kommune skal være Rygges kommunevåpen, en gullspore på rød bakgrunn. Kommunevåpen er i Norge heraldiske merker som blir brukt av kommunene som kjennetegn, symbol og markedsføring.

25. oktober 1999 skrev jeg en aktuell kommentar i Moss Avis med overskriften ”Hvorfor tukle med Mossekråka?”. Bakgrunnen var en debatt som hadde oppstått rundt administrasjonens innføring av en flaksende kråke til markedsføringsformål. Den flaksende kråka som var fremstilt av en trøndersk kunstner virket på meg som noe skadeskutt. Jeg mente den gang som nå at den vakre, sittende, gule kråka på rød bunn burde være mer enn god nok som markedsføringstiltak for ”Kråkebyen”. Fra administrasjonen ble det sagt at grunnarbeidet for å få til den nye kråka kostet 100 000 kr., men at prosjektet nok kom til å koste mer. I den tiden var 100 000 kr. mye penger for å plassere en skadeskutt kråke på konvolutter, brevark, annonser, etc.

Nå er tiden kommet for ikke bare tukle med kråka, men avlive den. Den vakre, gule kråka har falt for raske, lite gjennomtenkte, politiske vedtak i forbindelse med etableringen av den nye kommunen. Jeg er ikke mot beslutningen om den nye kommunen, men jeg er ikke tilfreds med avlivingen av et av landets mest kjente byvåpen. Nå faller det siste av de tre begrepene som i det siste århundre har vært assosiert med Moss. Det er ”Høyvekta på Moss”, ”Mosselukta” og ”Mossekråka”. Høyvekta ble revet i begynnelsen av 1960-årene og Mosselukta forsvant med M. Peterson & Søn. Nå er tiden kommet for gravleggingen av Christian Stenersens ”gul kråke på rød bunn” som bysymbol. En gang i 1960-årene ble det i hele landet gjennomført en undersøkelse om hvilke byvåpen som kunne kobles til landets kommuner. I den undersøkelsen ble Kråka og Moss bare slått av Mjøsas hvite svane og Gjøvik.

Rygges gullspore på rød bakgrunn er et flott symbol. Imidlertid kan det ikke nå opp til Kråka som et symbol og til bruk i markedsføring av Nye Moss kommune. Kråka er verdenskjent, utrolig sterkt knyttet til Moss og er godkjent som byvåpen fra 1954. Gullsporen ble Rygges kommunevåpen i 1984. Jeg er klar over at de to kommuners kommunestyrer har vedtatt et kompromiss der Moss ”ofret” kråka for å beholde bynavnet. Men selv i politikken er det enkelte ganger lov å bruke fornuften. I denne sammenhengen betyr det at kommunen får navnet Moss og at kommunevåpenet blir en vakker gul kråke på rød bunn.

Blant zoologer er kråka beskrevet som en intelligent fugl med næringsvett. Er ikke det en perfekt støttespiller for den nye kommunen?

LES OGSÅ: Torp er kritisk til samarbeidsavtale

LES OGSÅ: Nå snekres topplederjobbene i Nye Moss

LES OGSÅ: – Kulturlandskapet er Rygges identitet

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.