Årets mossedager er godt i gang. For oss som jobber i sentrum merkes det godt. En liten tur ut i lunsjen tar litt lengre tid. Man må jo glane litt, både på tilbud, boder og folk. Slå av en hyggelig prat med bekjente du ikke har sett på lenge. Kanskje spise en is. Selv inne i kontorlandskapet merkes mossedagene. Panfløytemusikken trenger gjennom glassveggene og i tv-studio vårt fotograferes mossinger til et spennene identitetsprosjekt.

Lørdag skjer det også mye. Selv skal jeg ta med familien til byen. Yngstejenta vil nok fryde seg over traktor-opplegget, mor vil ha med seg mossianapris-utdelingen og storesøster har blitt lovt ny bukse, og muligheten for å bruke noen av bursdagspengene som ligger og «brenner» i sparegrisen. Det blir nok kanskje en is også. Muligens to, til og med.

Jeg husker selv at det var stas å være i byen under mossedagene da jeg selv var barn. Den gang var det også is, folk og handel som gjaldt. Var jeg med mamma eller farmor, traff de alltid mange kjente under mossedagene. Samtalene kunne vare så lenge at det gikk på tålmodigheten løs for en som helst ville gå videre for å se på klær, leker og krimskrams.

Da jeg ble litt eldre tok jeg 414-bussen med venninner, og hadde sparepengene med. Husker spesielt godt den gangen jeg hadde spart til Levis-olajakke, DrMartens-støvler og Russel Atlethic-genser. Svindyr lykke! Ble det penger til overs, var det Jukebox, Adelsten og Streets of London som gjaldt. Kanskje også et pizzastykke fra Pizza factory.

Og en is da. Kanskje to.