En folkepark på Verket?

Av
DEL

DEBATTKronikk

Tidlig på vårparten i år ble det gjennom et stort intervju med ordfører Hanne Tollerud og jubileumsgeneral Trygve G.Nordby, presentert planene for en ny folkepark beliggende på «Rabben» I munningen på nordsiden av Mosseelva langs Mossesundet. En av de siste dagene ble utrykket «Rabben folkepark» lansert på nytt. Etter det jeg har fått opplyst hos lokalkjente som har kunnskap om driften av Cellulosen, ble dette området kalt for «tippen». Her ble alt tømmeret som kom med trailere tippet og lagret, før det ble tatt inn i produksjonen. Det er også opplyst at dette tidligere var et tippområde for sagflis fra sagbrukene langs Mosseelva, noe som vist nokk preger bunnforholdene. Det er ikke opplyst hverken fra kommunen eller Høegh hvordan dette tidligere lagerområdet, kan klargjøres til å bli et sentralt parkområde med bl.a. store lekeskulpturer.

Historisk bakgrunn: Etter mine begreper er bruk av utrykket «folkepark» på Verket helt uten enhver historisk kunnskap om hva et slikt anlegg egentlig er. Folkeparkene oppsto i Tyskland i slutten av 1880 åren og spredde seg raskt til Sverige hvor Malmø fikk sin folkepark i 1893. Bakgrunn for disse parkene oppsto som en konsekvens av den sterke industrialiseringen og boligfortettingen. Parkene ble møteplasser for byen arbeidere når de hadde fri. De store parkarealene ble også brukt til folkemøter og demonstrasjoner I helgene var det også folkelig underholdning.

Nesparken som folkepark: Gjennom lange tider var Neset et ubebygget beiteområde for husdyr og hester. Etter hvert som dyreholdet forsvant fra byen, fikk områdene mindre interesse. Etter hvert opphørte beitingen. Under krigen ble det delt ut dyrkingsparseller til befolkningen. Etter krigen modnet tankene seg om en folkepark etter svensk mønster også i Moss. Dette føret til at Moss kommune kjøpte Neset på 31 da. for kr. 200.000 i 1949. Området ble gjort om fra beitemark til parkanlegg gjennom dugnadsarbeid på begynnelsen av 1950-tallet. Den offisielle åpningen fant sted den 16. mai 1954. Ideen om en folkepark førte til at det ble utlyst en nasjonal arkitektkonkurranse med tittelen «Neset som folkepark» Som modell fra svenske parker ble det foreslått turstier, benker, andedammer, paviljonger, restauranter, utescener og lekeplasser. En av vinnerne var min avdøde kollega landskapsarkitekt Morten Grindaker. Senere ble det i parken bygget blant annet en restaurant, dansegulv, svømmeanlegg med stupetårn, hoppbakke til vinterbruk og ikke minst et friluftsteater. Etter hvert ble det bygget en restaurant som ble kalt «Rundhuset» som anga formen på bygget. Denne er nå rehabilitert, etter flere års forfall og er populær til forskjellige festlige arrangement.

Til byjubileet i 1970 ble Mossehallen bygget som gave til byens 250 års jubileum. Hallen ble bygget ved inngangen til parken og inneholder svømme- og idrettshall. Anlegget er etter 50 år i full drift og i god stand.

Speiderhuset er nabo til Mossehallen og ble tatt i bruk i september 1970 eiet av Stiftelsen Speidernes hus, men ble solgt til Moss kommune i 2018. Huset var ungdomsherberge fra 1965 til 2013.

Jubileumsfeiringen i 2014: I august 2014 var Nesparken hovedarena for feiringen av 200 års jubileet for konvensjonen på Moss i 1814. Det ble satt opp tribuner til drøye 600 personer til «Spelet om Christian Frederik» som jevnlig var fylt opp i jubileums -perioden.

!7. mai feiringen: Ved den årlige 17. mai feiringen samles barn fra alle skolene i kommunen til en fin markering av Nasjonaldagen. Det er stor stas når familier møtes til en flaggpyntet park.

Feiringen av 300 års jubileet i 2020: Det ser ut til at parken kan få en viktig funksjon som hovedarena også til byens 300 års jubileum. Her bør man kunne foreta opprustinger og klargjøring til jubileumsfeiringen i 2020. Parken på Rabben får bli en lokal park for befolkningen på Verket.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags