Sjøsiden i Moss – make it or break it

Av
DEL

KRONIKK«Sjøsidenprosjektet, sammen med hva man gjør rundt den nye togstasjonen, er litt make it or break it for byen. Jeg mener blant annet at man ikke har klart å få nok effekt ut av beliggenheten langs havet» sier Eling Dokk Holm, forsker og førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania. Jeg tenker han har helt rett. Sjøsiden er svært viktig for utviklingen av Nye Moss. Og alt begynner og slutter med reguleringen av området. Kommuneplanen 2020-2030 er til behandling nå. Før byens innbyggere og de politiske partiene har blitt involvert.

I Sjøsidenutbyggingen sitter Moss kommune med flere roller. De er regulerende myndighet alene og utbygger sammen med Bane Nor i selskapet Sjøsiden Moss AS og til slutt mulig leietaker i deleiet investeringsprosjekt. Det er viktig å skille disse rollene i prosessen, for kommunen har helt forskjellige muligheter og begrensninger i de forskjellige fasene og rollene.

Det er før og i reguleringsfasen at befolkningen gjennom lokale myndigheter og politikere har muligheten til å påvirke byggeprosjekter, også med store profesjonelle aktører involvert – hvis de vil. Det er våre politikeres ansvar som regulerende myndighet å legge premissene for hva vi i Moss ønsker for utbygginger i byen vår; hvor høyt, hvor tett, den visuelle, miljømessig og sosiale profilen. Utbyggere, også Bane Nor tenker profitt – det er ikke noe å skamme seg over, det er deres rolle. Den rollen tar de – de vil bygge tett, høyt og fort. Vi er med på det perspektivet gjennom vår rolle som utbygger. I rollen som reguleringsmyndighet forvalter administrasjon og politikere fellesskapets interesser og verdier gjennom byutvikling i et langsiktig og helhetlig perspektiv, i tråd med fellesskapets ønsker og behov. Denne rollen må vi ta på alvor og bruke tid på, her må vi se på Sjøsiden Moss AS som enhver annen kommersiell utbygger. Det er det sterkeste virkemiddelet vi har. Som utbygger er det Bane Nor som er den sterkeste parten, med sin tilgang til investeringsvillig kapital. Det bør vi ha forstått nå.

Regulering av Sjøsiden er allerede oppe til beslutning i kommuneplanen 2020-2030 i Formannskapet 4. juni og Fellesnemnda for Nye Moss 19. juni, uten at Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) er med i grunnlagt for politisk behandling. Kommuneplanen skal vedtas sendt ut på høring, og vedtas endelig etter valget, bl.a. med følgende formulering. «Det åpnes ikke for nye arealbrukinnspill i høringsperioden.

Eventuelle vesentlige endringer i arealbruk vil kunne medføre krav om ny høring.». Dette er ett rødt flagg. Med dette låses hele prosessen før den er begynt, og eventuelt nye folkevalgte vil mangle eierskap til beslutninger for et prosjekt som hører hjemme i neste mandatperiode. Men, de vil overta begrensningene som vedtas nå. Derfor må vi må stoppe opp her. Dette er tidspunktet for strukturert innbyggerinvolvering, å se på tilsvarende utbygginger i andre byer og lære av dem, vi må høre på fagmiljøene for byutvikling og hente ny kunnskap. Vi må rett og slett gjøre denne utbyggingen riktig prosessmessig og i forhold til Moss sine behov. Ny Kurs sin ordførerkandidat Arild Svenson har fremmet at behandlingen av kommuneplanen må utsettes. Formannskapet støttet dessverre ikke dette. Det håper jeg Fellesnemda gjør.

Moss sin identitet har vært som industriby, ved Oslofjorden, Mosseelva og Vansjø. Nå skal vi bygge ut en ny bydel ved fjorden, på tomtene som var knyttet til industrien før. Da bygger vi samtidig Moss sin nye identitet. Da må vi se på plasseringen ved fjorden med nye øyne, se den unike verdien dette nå representerer. Det er noen av de viktigste avgjørelsene vi tar for fremtiden. Det er litt make it or break it – og det skjer nå.

Moss vokser på grunn av innflytting. Samtidig utgjør eldre en stadig økende andel av befolkningen. Ensomhet er blitt en folkesykdom, og det meste av det som bygges av boliger og utbyggingsprosjekter, svarer ikke på disse utfordringene. Det er dårlig samfunnsøkonomi, og kostnadene kommer tilbake som en boomerang på vårt lokale helse- og sosialbudsjettet. Den regningen går til Moss alene.

Det er andre byer som jobber med liknende utbyggingsprosjekter vi kan ta lærdom av. På en gammel industritomt ved sjøen i Larvik bygges Saltbrygga. Denne utbyggingen består av eneboliger, rekkehus og leiligheter. Prosjektet legger vekt på fellesskap og sosialt ansvar med et felleshus for beboerne med hobbyrom, dekkhotell, kajakklager, treningsrom, festlokale og gjesterom. Dette gjør at en rekke private arealbehov faller bort og skaper fellesskap. Saltbrygga har en privat utvikler, men er organisert som et borettslag. Det endrer finansieringen av boligene og gir en annen profil på prosjektet enn selveier.

I Stavanger finnes et annet eksempel, Vindmølleparken. Et boligprosjekt med fokus på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft som skaper et nabolag der beboerne er i mange ulike livsfaser. Også her er det gjestehybler, store fellesarealer som inkluderer felleskjøkken, allrom og veksthus. I tillegg til bilpool. Aker Brygge, Barcode og Sørenga er ikke eksempler fagmiljøene peker på som forbilder for Sjøsiden. Vårt lokale utbyggingsprosjekt Bryggekanten brukes som eksempel på for mye privatisering av sjøsiden – men det visste vi jo.

Ny Kurs mener vi må stoppe opp nå og finne ut hva Moss vil med Sjøsiden før arealregulering vedtas. Hvordan skal tomten bebygges, hva slags arbeidsplasser skal skapes eller legges dit. Hva med infrastruktur og transport. Hva slags boliger og for hvem skal de bygges. Hva skal Sjøsiden være for oss som bor andre steder i Moss og hva skal den tilby de som vi ønsker skal velge å gjøre et stopp i byen vår i fremtiden. Og så må vi ha en god prosess med å regulere Sjøsiden i tråd med disse svarene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags