En dør til helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Av

Kronikk av Arild Svenson, ordførerkandidat Ny Kurs og Therese Bakkevig, 2. listekandidat Ny Kurs

DEL

KronikkMoss og Østfold er et helt fantastisk sted å bo. Og det er flott å være positiv og fokusere på det man har fått til, som mange politikere gjør for tiden. Men, det er noen vanskelige ting vi også burde snakke om i disse valgkamptider. Vi er ikke sikre på om vi lokalpolitikere har grunn til å være så veldig fornøyde med egen innsats. På området folkehelse og levekår har vi nasjonale tall som viser oss hvor bra vi løser oppgavene våre. Og folkehelse og levekår, det handler faktisk om livene våre.

Visste du at din forventede levealder er lavere om du bor i Moss enn landsgjennomsnittet? Andelen arbeidsledige og uføre er derimot høyere enn landsgjennomsnittet, spesielt blant unge. Det samme er tilfelle for psykisk uhelse og muskel- og skjelettlidelser i befolkningen. Vi har også en høyere andel barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, og en høyere andel sosialhjelpsmottakere. Dette er tall som sett helhetlig og geografisk er spesielle for Moss og Østfold. Som resten av landet har vi også en aldrende befolkning. Debatten om alderdom og demens er mye mer omfattende enn privat eller offentlig drift av sykehjem.

Hvorfor eller hvordan er folkehelsen og levekårene i Moss blitt slik de er? Og kan vi gjøre noe med det? Arbeides det kunnskapsbasert og systematisk med de problemene som ligger til grunn, eller preges arbeidet av akutt brannslukking. Hvordan måler vi om kommunens tilbud og tjenester er virksomme – og hva gjør vi når de ikke fungerer? Dette er lokalpolitikk. Ny Kurs mener at et klart mål på suksess er nøkkeltallene i de nasjonale statistikkene om folkehelse og levekår. De viser oss om vi lykkes eller ikke. Det gjør vi ikke per i dag.

Viktige deler av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene er kommunens ansvar. De fleste tjenestene innen helse og sosial er lovpålagte. Det gjelder bl.a. sykehjem, bo- og servicesenter, hjemmebaserte tjenester, psykisk helse- og rus, NAVs sosialtjeneste, kommuneoverlege, skolehelse- og helsestasjonstjeneste, fastleger og miljørettet helsevern – for å nevne noe. Det vil si at lokale politikere har ansvaret for at tjenestene du og jeg og alle andre i vår kommune mottar er så gode som mulig for akkurat oss, og faktisk over tid innfrir innbyggernes behov. Det samme gjelder vilkårene de ansatte jobber under. Dette er den største sektoren i vår kommune. Derfor er helse, omsorg og velferd et viktig tema ved kommunevalg.

Ny Kurs ønsker kunnskapsbaserte og bærekraftige tiltak. Helst med en dør inn i hjelpeapparatet for raskt å møte den enkeltes utfordringer. Ny Kurs ønsker helse-, omsorgs- og velferdstjenester som legger stor vekt på brukerens egne ønsker og bidrag til mestring av livssituasjonen. For å kunne bruke egne ressursene, må den enkelte selv være aktiv i egen prosess, og ikke pasifiseres i og av systemet. Tilbud og tjenester er forankret i mange forskjellige avdelinger og budsjetter. Det er ofte et problematisk utgangspunkt som lett fører til utredninger, papirmøller, og at den enkelte «skyves mellom» tjenester. Tiden går, og det kan oppleves som om at man ikke har fått hjelp – samtidig som det brukes mye ressurser. Utgangspunkt for all hjelp må være den enkeltes behov for å mestre eget liv. Så må vi gi akkurat den hjelpen. Ikke mer, ikke mindre. Og fremfor alt ikke gi noe annet – fordi det er det tilbudet vi har. Folk vil ikke leve sine liv i tett symbiose med kommunen. De vil klare seg selv Særlig er det viktig å komme raskt og helhetlig på banen innen psykisk helse, for barnefamiliene og for ungdom som står i fare for å «droppe» ut av utdanning og arbeid.

«Stangehjelpa» i Stange kommune er ett eksempel på en dør inn i hjelpeapparatet som flere og flere kommuner «kopierer» og etablerer i helse- og omsorgstjenesten. Dette er et lavterskeltilbud til alle som sliter med psykiske vansker, rusproblematikk, livskriser som arbeidsledighet eller skilsmisse, sykdom, ensomhet. Det er for barn, unge og voksne. Ingen trenger henvisning. Tilbudet er gratis og for alle. Du blir møtt av et tverrfaglig team av kompetente fagfolk som tar tak i situasjonen med en gang. De mest akutte kan komme samme dag, alle andre innen 14 dager. Grunnen til den korte ventetiden er at det ikke brukes tid på utredninger. Hjelpeapparatet spør brukerne om hva de trenger hjelp til, og tar utgangspunktet i det. Innbyggerne fortjener å få hjelp når de sier at de trenger det. Og dyktige fagfolk fortjener å få gi dem den hjelpen, uten masse forbehold og utredninger som hindrer dem i å bruke ressursene på det som er viktig for folk. Systematiske tilbakemeldingsrutiner viser at ca. 70 prosent av brukerne av «Stangehjelpa» melder om bedring. Det er usedvanlig bra. Stangehjelpa kan vise til at de i dag hjelper 80 prosent flere med bare 25 prosent økning i ressurser. Og folk sendes ikke lenger rundt i systemene som pakkepost. Ny Kurs vil at våre innbyggere skal få «Mossehjelpa» - en dør inn i hjelpeapparatet i nye Moss.

Når vi vet vi har gode tiltak som er virkningsfulle, bør vi ha flere av dem. I dag gjør mye vi ikke vet om fungerer, eller vi vet at det ikke fungerer eller har gitt ønskede resultater. Fremtiden innen helse, omsorg, og velferd vil være opptatt av om tilbud og tjenester gir de ønskede resultater, og om de er lønnsomme for både den enkelte og samfunnet.

Folkehelse- og levekårsproblematikk er komplekse. Ny Kurs mener at alle kommunens aktører og tjenester må ta et aktivt ansvar for å snu den dårlige trenden i Moss. Det må samarbeides bredt og godt med både privat og ideell og frivillig sektor, og med dyktige og entusiastiske fagfolk som står på og bidrar til bedre helse. Dem er det mange av innen helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. La oss gi dem også en bedre hverdag fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags