Klimapolitikken opp i røyk

Strømførende: Artikkelforatter Lübeck stiller en del spørsmål vedrørende dagens energipolitikk.

Strømførende: Artikkelforatter Lübeck stiller en del spørsmål vedrørende dagens energipolitikk. Foto:

Av
DEL

DEBATTDagens energipolitikk kommer til kort når det gjelder effektiv forbruker, klima- og miljøpolitikk, og derfor svekker den Norges muligheter til å oppnå sitt klima-mål.

I dag driver de fleste av kraftselskapene storstilt forretnings virksomhet når det gjelder forvaltning av dagens gjenvinnbare energiressurser. Avtaler om forretningsmessig lønnsom salg og kjøp av energi ut over landegrensene resulterer i at Norge må eksportere klima fiendtlig CO2 rikt varmekraft, som øker landets klima-forurensing betraktelig. I tillegg er det flere og flere som går tilbake til vedfyring på grunn av høye strømpriser, og konsekvensene er at CO2 utslipp øker videre. Dette er stikk motsatt av det miljøpolitikerne- og organisasjonene kjemper for verden over. Medlemskap i ACER («et EU-byrå for samarbeid mellom energiregulerings- myndighetene i Den europeiske union (EU). Byrået spiller en nøkkelrolle i integreringen av elektrisitet og naturgass innen EU, og stiller opp et rammeverk for samarbeid mellom de nasjonale regulatorene») bare forverrer dagens situasjon, og kommer til å resultere i at Norge mister enda mer av sin selvråderett over egen energiforvaltning. Kraftprisene kommer til å forbli like høye som nå, eller øke videre. Fra ansvarlig hold (toppolitikere/NVE/kraftselskapene) argumenteres det med at uten dagens forretningsavtaler med utenlandske aktører, skulle Norge få store strømforsynings problemer i nedbørfattig år, samt på nedbørrike år skulle overflødige vannmengder forårsake flom i vassdragene.

Dette er forvrengning av sannheten, med fortielse av realitetene.

Fakta er at den første utenlandskabelen ble lagt så tidlig som i 1960, fra Sør Trøndelag til Sveriges sentralnett, og forbindelsene til Danmark og Sverige ble bygd i 1976 og 77.

Disse forbindelsene og avtalene som følgte med dekket landets behov til å bli kvitt overskuddskraft, samt behovet for flomsikring helt til den nye markedsstyrte energiloven trådde i kraft i 1991.

Norge er selvforsynt med fornybar energi (vann- vind- sol-og bølgekraft). En sjelden gang kan det forekomme mangel på egen produsert grønn energi, men avtaler, liknende som vi hadde før 1991, kunne sikre eksport av overskuddskraft, og import av kraft når det er nødvendig. Norske forbrukere har bevist at i en kraftkrise-situasjoner er de villige til å innføre midlertidige sparetiltak for å avhjelpe situasjonen.

Dagens energipolitikk, med høye strømpriser, krever økonomisk hjelp til de som ikke greier å betale regningene sine. En slik politikk kan neppe kalles for god sosial politikk.

Myndighetene stimulerer kjøp av klimavennlige elbiler, men disse blir nødvendigvis ladet med miljø forurensende varmekraft produsert i Europa, innkjøpt av norske kraftselskaper for uforholdsmessig høy pris, og videre solgt til elbil-eierne for en enda høyere pris. Det er slett klimapolitikk.

I 1991 har Stortinget, med et pennestrøk, forandret landets energiforsyningsystem til forretningsvirksomhet, med mål om størst mulig profitt, og dermed mistet myndighetene kontrollen som er nødvendig for å drifte en samfunnsviktig infrastruktur. Det tok ikke lang tid før det oppsto energikrise på grunn av uvettig salg til utlandet, og siden bare fortsatte dette i samme retning.

Var det mulig for Stortinget å forandre hele energistrukturen i 1991 ved å innføre ny markedsrettet energilov, må det kunne gjøres samme kunststykket også i 2019, ved å gå tilbake til et system som først dekker landets eget energibehov med egen produsert grønn-energi, og inngå avtaler med utenlandske selskaper om salg av overskuddskraft, og kjøp av kraft i krise situasjoner. Med en slik politikk kunne Norge hjelpe andre europeiske land med fornybar energi, og få hjelp når det trengs!

Innlegget er ment som grunnlag til «meningsutveksling» med kreative løsninger. Det haster!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags