Om eiendomsskatt og tilfeldigheter: Moss kommune bør utsette fristen

Av
DEL

KronikkMange sitter i disse dager og studerer eiendomsskattetaksten som de har fått i posten. De aller fleste ser at eiendomsskattetaksten er lavere enn det de forventer å få ved eventuelt salg – dvs. markedspris. Mitt inntrykk er at mange av den grunn velger å ikke klage av frykt for at taksten da heves til markedspris – selv om taksten virker urimelig når de sammenligner sin eiendomsskattetakst med andre eiendommer.

Moss kommune bygger i utgangspunktet sin takst på arealopplysninger. Dette er konkrete tall som alle kan vurdere om er riktige eller ikke. Er arealgrunnlaget feil, så må dette påpekes i en klage.

Kommunen fortar så en matematisk markedsverdivurdering – dvs. «grunntaksten» multipliseres med en sonefaktor og en «ytre» og en «indre» vurderingsfaktor. Det er i denne sammenheng det er grunn til å stille kritiske spørsmål.

Sonefaktoren skal ta opp i seg at det er geografiske forskjeller i boligprisene innen kommunen. I kommunens redegjørelse om eiendomsskatten, som ligger på kommunens nettside, står det: «Eiendommer i sentrum vil ha en høyere sonefaktor enn eiendommer som ligger langt unna sentrum».

På en forespørsel blir jeg av kommunen informert om at det ikke er gjort en slik geografisk differensiering av sonefaktor i Moss, og at alle boliger er gitt en sonefaktor på 1,2. Men at denne faktoren blir noe redusert for boliger som er støyutsatt. Dette er med andre ord helt i strid med kommunes egen redegjørelse om den metoden som er blitt benyttet – altså at eiendommer i sentrum skal ha høyere sonefaktor enn eiendommer som ligger langt unna sentrum.

Kommunen har m.a.o. ikke differensiert verditakstene etter forskjeller i markedsprisene innen kommunen. Dette er så grunnleggende feil at arbeidet med taksering bør gjøres på nytt. Man trenger ikke være økonom for å vite at kvadratprisen på en bolig / leilighet på Halmstad er forskjellig fra en tilsvarende på vestre Jeløy.

Når det gjelder hytter så er også alle eiendommer gitt en fast sonefaktor (1,3). Kommunen mener m.a.o. at en hytte i Vansjø har samme markedsverdi per m2 som en hytte i strandsonen i Årefjorden eller i Larkollen. Slik er det jo ikke!

Jeg tipper at kommunen vil forsvare en fast sonefaktor med at den «ytre» sonefaktoren tar opp i seg markedsverdiforskjellene som følge av beliggenhet. Kommunen skriver i sin redegjørelse om eiendomsskatten: «Vurderingsfaktor «Ytre» sier noe om spesielle forhold rundt eiendommen, som for eksempel gangavstand fra kjørbar sommerveg, farlige avkjøringer eller om det er god utsikt».

Utsikt er selvfølgelig relevant for markedsprisen. Men det er også nærhet til sentrum, skoler, barnehager, båthavn, offentlig kommunikasjon m.m. Her bør alle se nærmere på hvilken ytre faktor naboer, eller andre eiendommer med tilsvarende beliggenhet, har fått.

Som et eksempel ser jeg at to nærliggende eiendommer på Refsnes har fått ytre faktor på henholdsvis 1,1 og 1,4 – begge med god utsikt til sjøen. Dette utgjør en forskjell på eiendomsverdi på 30 prosent. Det blir ikke mindre underlig når det er den eiendommen som ligger nærmest sjøen som har fått lavest «ytre» sonefaktor!

Jeg sitter med en følelse av at Moss kommunens redegjørelse om metoden for takseringen – presentert på kommunes nettside – er et klipp og lim- produkt fra andre kommuner. Det er rett og slett ikke samsvar mellom denne redegjørelsen og hvordan kommunen faktisk har beregnet eiendomsskattetakstene.

Kjell Kåsin skriver nylig i Moss Avis at han støtter en best mulig rettferdig utskriving av eiendomsskatten. Det en god intensjon, men det er dessverre ikke blitt slik.

Kommunen bør utsette fristen for å klage på taksten inntil det er gitt en ny offentlig redegjørelse om metoden for eiendomstakseringen.

Eiendomsskatt: Hvorfor ikke la også regionene få sin del av husvære-kaka?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags