Det går alltid et tog, ... eller?

Forsinkelser: – Den dagen reiste jeg med tog i seks timer for å ha en times møte, skriver Hanne Lund-Nilsen i dagens Signert. Arkivfoto: HA

Forsinkelser: – Den dagen reiste jeg med tog i seks timer for å ha en times møte, skriver Hanne Lund-Nilsen i dagens Signert. Arkivfoto: HA

Av
DEL

MeningerIkke nok med at vi verken skal ha flyplass, eller gode bussforbindelser direkte til hovedstaden. Vi skal ha landets mest forsinkede tog, også.

Det går alltid et tog er en klassisk episode fra den norske komiserien Fleksnes fra 1974. Fleksnes irriterer sine medpassasjerer i en togkupé. 45 år senere irriterer NSB passasjerene sine helt på egen hånd.

Det er mulig at det alltid gikk et tog i 1974. Bane NOR sin punktlighetskalkulator går ikke så langt tilbake i tid, så jeg får ikke sjekket.

I 2018 var kun 58,2 prosent av alle togavganger i beste pendlertid mellom Oslo S og Halden med avgang i tidsrommet 15.00–17.00 i rute (kilde: Bane NOR). Resten var forsinket eller innstilt. Det er ingen komedie, men en tragedie. Det skal sies at det ikke var noe bedre på Vestfold-sida. I den samme perioden var kun 54 prosent av ettermiddagstogene mellom Oslo S og Tønsberg i rute.

Mye bedre sto det til på andre ruter: Oslo S–Lillestrøm: 81,4 prosent i rute. Oslo S–Kongsberg: 71,2 prosent i rute, Oslo S–Kongsvinger: 71,8 prosent i rute og Oslo S–Hamar: 76,9 prosent i rute.

Hadde jeg vært regelmessig pendler på Østfoldbanen hadde jeg fått høyt blodtrykk (jeg kjenner jeg får det nå bare av å skrive om det), og klikka i vinkel. Og det kan godt hende en pendlertilværelse blir realiteten for meg i framtida. Det tenker jeg på med gru. Og den uforutsigbare togsituasjonen må da svekke Haldens konkurranseevne som tilflytterby.

For noen uker siden var jeg i Oslo i jobbsammenheng. Ettersom vi ble stående i den siste tunnelen før Oslo S i 40 minutter på grunn av en signalfeil, rakk jeg ikke det første møtet jeg hadde avtalt. Den dagen reiste jeg i seks timer for å ha en times møte. Dagen etter meldte flere bekjente at de hadde blitt satt av på Vestby stasjon etter at en kjøreledning hadde ramla ned. De sto der lenge uten å få noen annen informasjon enn at busser var bestilt. Den kvelden var de hjemme i Halden kl. 21. De skulle vært hjemme kl. 19.

I hvor mange år har etterslep på vedlikehold av jernbanens infrastruktur vært et hett tema? Det er bred enighet om at jernbanen skal være sentral for å løse framtidas transportutfordringer. Og det er lagt opp til en historisk satsing på jernbanen. Dobbeltspor, kortere reisetid, flere avganger og færre forsinkelser. Men dette kommer til å ta årevis. Mange tog skal ikke gå, mange passasjerer skal strande underveis, og mange busser for tog skal rulle før det forhåpentligvis blir orden på det. Kanskje er vi bosatt på Mars før vi er ferdig med jernbaneutbyggingen.

Hvorfor finner vi oss i det?

Mens jeg skrev denne Signerten, leste jeg tilfeldigvis et leserinnlegg i Halden Arbeiderblad av interimsleder og kontaktperson Willy Frantzen for Pendlerforeningen i Follo og Østfold. Han forteller at nærmest ingen møtte opp til foreningens årsmøte i 2018 (kanskje de satt fast på et tog?), og at det nå må dukke opp pendlere som er villige til å stå på barrikadene for sin egen og andres pendlerhverdag, og som kan danne et nytt styre. Østfoldpendlerne må ikke akseptere å være nederst i «næringskjeden», skriver han.

Hanne Lund-Nilsen

Hanne Lund-Nilsen

Det er lett å forstå at pendlerne har resignert, men jeg håper at Willy og foreningen får ny giv. For det trengs virkelig!

Tilbake til tunnelen: Mens jeg satt der og ventet, begynte jeg å tenke på om ikke ventingen i det minste kunne utnyttes på en bedre samfunnsøkonomisk måte. For eksempel:

Frisørvogn–ta hårklippen mens du venter.

Tannlegevogn: Gjør unna tannlegesjekken og et hull eller to, mens vi venter på møtende tog. Treningsvogn: En tur på tredemølla, litt vektløfting, og sirkeltrening, mens vi venter på at signalfeilene ordnes.

Yogavogn: Bli kvitt negativ energi og stress (denne vogna vil antakelig være stappfull alltid–vi trenger to av den!).

Barvogn: Det virket umiddelbart som en god idé, men ved nærmere ettertanke er jeg usikker på om det er det (pappa eller mamma kommer altfor sent hjem fra jobb, og attpåtil er de brisne. Nei, stryk den).

TV-vogn: Gjør unna TV-tittingen før middag. Vi forventer alt som er av strømmetjenester.

Kiwi eller REMA 1000-vogn: Gjør unna dagligvarehandlingen.

Eller enda bedre: Restaurantvogn – også på korte strekninger: Spis ferdig middagen på toget.

Og sist, men ikke minst: Vask & Stryk-vogna: Lever skittentøyet når du går på toget om morgenen–få det ferdig vasket, strøket og brettet på vei hjem.

Det hadde vært noe, NSB! Og alt dette bør være gratis for tort og svie og venting og forsinkelser. Billetten er dyr nok som den er. Særlig når man betaler for en vare man ikke får.

Og det er alvor i denne spøken.

Nede på stasjonen tidlig en morgen

Står alle togene så pent på rad

Tut, tut, tut, toget (går) STÅR!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags