Rapport fra toget: - Man kan faktisk ikke oppføre seg sånn som enkelte gjør. Skjerp dere!

Krevende: Å være pendler med toget har sine utfordringer. Pendlerne møter dem daglig.

Krevende: Å være pendler med toget har sine utfordringer. Pendlerne møter dem daglig.

Av

Hjertesukk fra mossependler Thor-Erik Claussen.

DEL

LeserbrevJeg har ett mål hver eneste morgen, utover legens sterke anbefaling om å spise frokost på grunn av kolesterolnivået mitt, nemlig å få et sete på toget mellom Moss og Oslo.

For å klare det må jeg være på perrongen når toget kommer. Så må jeg navigere litt mellom folk før toget stanser og dørene går opp. Da bør beregningen av nedbremsingen ha vært så god at jeg havner langt fremme i en oppstilt kø på den ene siden av åpningen. Folk må jo få gå av toget før vår kamp om plassene starter. Helst bør jeg stå først, men som nummer to og tre pleier det også å gå bra. Hvis ikke brenner det faktisk litt på dass. I potten ligger nemlig 43 minutter med gulv som alternativ. Møkkete gulv. Vått kan det være og.

Jeg har lært noen ting i løpet av livet, og noe av det mest elementære er å ikke dytte, ikke snike i køen og at man skal slippe kvinner og barn foran seg når det er naturlig. Men det skal du vite. Det er det ikke alle middelaldrende menn i Moss som har lært seg. De praktiserer det ikke.

Jeg innrømmer at jeg er en liten ulv i fåreklær når jeg står der litt hutrende med hendene i lomma på Moss stasjon og ser intetanende ut, til tross for at hver bevegelse jeg gjør er iskald beregning.

Andre er litt tøffere i trynet, for selv om de tar hensyn til andre, legger de ikke skjul på intensjonen sin om en sitteplass. Gjerne med litt spisse albuer. En usjarmerende tilnærming i mine øyne, med tanke på hvor mange av oss som faktisk respekterer det etablerte begrepet «første mann til mølla».

Det er imidlertid ikke de som har fått meg til å kaste bort de første 20 minuttene av denne turen med å skrive ut frustrasjonen.

For hvis jeg er rask, så er de jeg nettopp beskrev raskere.

Men så har vi dem som ofrer studenter og kvinnelige pendlere i kampen om et sete i den altfor harde hverdagen sin. Overvektige forretningsmenn i anstendige klær sniker i køen og presser seg foran andre. Det er ikke hver dag jeg ser dem, men på dette toget sitter det minst én som burde hatt gult kort. Måten han angrep dette togsettet på burde vært filmet. Folk sto igjen i trappa, tittet på hverandre og rista på hodet. Jeg ristet mest. Man kan faktisk ikke oppføre seg sånn som enkelte gjør. Skjerp dere!

Helt på tampen skal du som har hengt med hit få et skikkelig godt tips. Hvis du vil bli bedre kjent med et menneske, så ta et pendlertog fra Moss til Oslo sammen med vedkommende og se og vurder hvordan han/hun håndterer det.

07.08-toget er mitt stalltips.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags