Pensjonistenes plass

De eldre: Salderingspost eller ei.

De eldre: Salderingspost eller ei. Foto:

Av
DEL

DEBATT I årets trontaledebatt la statsminister Erna Solberg stor vekt på velferdssamfunnet og velferdsstaten. «Velferdssamfunnet må være bærekraftig» var overskriften på hennes innlegg.

Statsministeren berørte mange viktige områder når det gjelder vårt samfunn. Men hun nevnte ikke pensjonistene og hvilken posisjon de har i oppbyggingen og utviklingen av det samfunnet hun var opptatt av i sitt innlegg – og som vi alle er opptatt av.

Pr. 2020 er det ifølge Statistisk sentralbyrå 970942 alderspensjonister over 62 år bosatt i Norge. Snart kan vi si at det er en million pensjonister i landet. Da bør tiden være inne for politikerne og de yngre generasjonene å ta denne gruppen på alvor. Vi har i den senere tid heldigvis fått signaler på at noen av partiene har oppdaget at pensjonistene også er en stor velgergruppe når vi kommer til Stortingsvalget neste høst.

Et gammelt triks som politikere i flere generasjoner har benyttet seg av dersom det kommer opp en sak de ikke ønsker å ta stilling til, er å nedsette et utvalg eller en kommisjon for å få skjøvet den vekk og håpe at den blir glemt! Det har regjeringen med Erna Solberg i spissen forsøkt seg på i forholdet til pensjonistene.

12. juni 2020 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen fra 2011. Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted og tidligere NHO-sjef, skal lede arbeidet. I utvalget har hun med seg 11 andre personer fra forskjellige posisjoner i samfunnet. Men de har ikke funnet plass til én representant fra pensjonistene – den samfunnsgruppe saken angå! I et slikt arbeid skulle selvsagt forbundsleder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen vært med.

Det er også symptomatisk at utvalget ikke skal komme med sine anbefalinger til regjeringen før 1. mars 2022. Erna Solbergs taktikk er å få stoppet maset fra pensjonistene fram til våren 2022. Da har hun i det minste fått lagt Stortingsvalget bak seg. Jeg tror imidlertid at hun forregner seg.

Nå er pensjonistene lei av å være den gruppen i samfunnet som år etter år får redusert sin kjøpekraft. Hvilke andre grupper i samfunnet er det som finner seg i det? Går politikerne i seg selv må de innrømme at både regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter, fylkespolitikere og ordførere har hatt store lønnsøkninger siden 2011. Det har ikke pensjonistene hatt!

Årets trygdeoppgjør ga pensjonistene en økning i pensjonen på 0,74 prosent fra 1. mai mens prisveksten i år er anslått til å bli på minst 1,4 – 1,5 prosent. Da skjønner alle at pensjonistene får redusert sin kjøpekraft.

Vi snakker om de generasjoner som har bygget både grunnmuren og det meste av huset til det velferdssamfunnet Erna Solberg snakket så mye om. Heldigvis har nå flere partier skjønt at det lekes med en stor gruppe av velgere som ikke er interessert i å vente til 2022 før de får avklart hva partiene vil gjøre med pensjonistene.

Pensjonistforbundet la før årets trygdeoppgjør fram et krav om at underreguleringen på 0,75 prosent skal oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere.

Arbeidsministeren var vag i sitt svar, men var villig til å åpen for å diskutere modellen. Imidlertid var han klar på at pensjonister skal ha lavere vekst enn vanlige lønnsmottakere. Da vet vi hvor regjeringen står i sitt syn på pensjonistene.

Da trygdeoppgjøret var gjennomført, nektet pensjonistenes organisasjoner å skrive under protokollen. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen var klar i sin uttalelse. Han sa at «Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet ellers. Det det er et system vi ikke aksepterer».

Så vil tiden vise hvilke partier som vil være interessert i pensjonistene ve og vel fram mot valget neste høst. Frps talsperson i arbeids- og sosialpolitiske saker Erlend Wiborg sa etter at trygdeoppgjøret var ferdig at «Dette er for dårlig og at det ikke kan fortsette at pensjonistene får redusert sin kjøpekraft» Samtidig sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre at «tiden er inne for å skrote regjeringens modell». Det er godt at noen politikere skjønner at tålmodigheten til ca. en million nordmenn nå er oppbrukt.

Av egeninteresse søkte jeg på ordet «pensjonist» i regjeringens budsjettforslag 2021. Det som kom fram, var ikke imponerende. Det var følgende: «Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 32 620 kroner».

Et alternativ for en så stor gruppe som pensjonistene er at de selv stiller lister i valget. Fortsetter trenden med at stortingsrepresentantene blir yngre, blir det færre som er opptatt av de eldre i samfunnet og kan ivareta pensjonistenes interesser. Ifølge tall fra Stortinget er en gjennomsnittlig stortingsrepresentant i perioden 2017 til 2021 drøyt 45 år gammel. Det er nesten ni år yngre enn i 1961 da snittet var på nesten 54 år. Dagens Storting har den yngste sammensetningen som er valgt til å styre Norge.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken