– Vil kommunevalget i 2019 løse kommunens utfordringer?

Bengt Morten Wenstøb. Høgskolelektor Høgskolen i Østfold

Bengt Morten Wenstøb. Høgskolelektor Høgskolen i Østfold

Av
DEL

KRONIKKI dag er det litt over 1 år til kommunevalget 2019. Alle partiene arbeider nasjonalt med hvilke slagord man skal bruke for å vinne velgernes gunst. Profesjonelle markedsføringsbyråer bistår i utvikling av formuleringer de tror velgerne vil like. Det er ikke noe galt i dette. Enkle budskap velgerne forstår er et gode.

Men løser de profesjonelle slagordene kommunens velferdsutfordringer eller har retorikk erstattet etikk? Har synsing om hvordan man kan løse oppgavene blitt et alternativ til grundighet? Sagt på en annen måte. Er det viktig for lokalpolitikere at politiske beslutninger baserer seg på forskningsbasert kunnskap (Evidence Based Politics)?

To sektorer i kommunen krever langsiktighet, brede politiske løsninger på tvers av ideologiske skillelinjer og et samspill mellom forskning og kommunalt lederskap. Den ene er undervisning den andre er helse og omsorg.

Innen utdanningspolitikk diskuterer man gjerne ulike måter å organisere skolen på som om det fantes et enkelt objektivt svar. Noe det selvfølgelig ikke gjør. Det man burde ha gjort er å legge til grunn forskningsresultater, og foreldre og barns egne opplevelser av egen skolehverdag.

Når atferdsproblemer er en utfordring i dagens barne- og ungdomsskole handler det om at autoritetene i skolen har forsvunnet. Du har et eget ansvar som elev, men det er også et ansvar for fellesskapet og veilede.

Også i vårt lokalsamfunn er vi på vei mot et jeg bryr meg ikke om andre samfunn der VI er mindre viktig enn JEG. Der karakterer er viktigere enn karakter.

Ingen samfunn klarer seg over tid uten sterke sosiale fellesskap. Heller ikke vårt lokalsamfunn. Derfor er det viktig å bygge broer over politiske skillelinjer for å få dette til. Lokalpolitikere har et spesielt ansvar for dette da de opptrer på vegne av oss alle.

Helse- og omsorgssektoren er kanskje den sektoren med de største utfordringene i årene som kommer og vil kreve helt andre løsninger enn de som i dag velges.

Det må bli en bedre balanse mellom personlig ansvar, offentlige forpliktelser og samarbeid med de som ønsker å bidra enten det er en kommersiell virksomhet eller frivillig organisasjon. Vi behøver de alle.

Helse- og omsorgsektoren må skille tydeligere mellom eldre med omsorgsbehov og yngre med omsorgsbehov.

Men vi har samtidig en betydelig gruppe eldre mennesker som er friske og ønsker å bidra i samfunnet. Det må de få mulighet til.

Lokalpolitikere som stiller til valg i 2019 må vise raushet i møte med hverandre.

Vårt lokalsamfunn er avhengig av et sterkt sosialt felleskap som møter utfordringene vi står overfor.

Vi er heldige som er født i Norge. Jeg tror mediebildet de senere årene har vist oss at mange land bare kan drømme om de mulighetene vi har. De bør vi ta vare på.

Raushet i møte med mennesker som søker beskyttelse hos oss er en måte å bygge gode og trygge lokalsamfunn. Vi har ressursene i byen vår til å klare det sammen med en porsjon lokal stolthet.

Norge er et kunnskapssamfunn. Når forskere produserer ny kunnskap og viten om helse- og sosialfaglige utfordringer, men også utfordringer i skolen har de et samfunnsmandat om å dele denne kompetansen med politikere.

Først og fremst fordi de forvalter et demokratisk mandat på vegne av oss alle.

Forskningsbasert politikk handler derfor først og fremst om å finne møteplasser for møter mellom forskere og politikere. Eller kunnskapsprodusenter og beslutningsfattere om man vil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags