Følelsen av å bli satt til side er et eksistensielt fenomen de fleste av oss vil oppleve før eller siden

Finn Jensen, Moss KrF

Finn Jensen, Moss KrF Foto:

Av

Aktuell kommentar av Finn Jensen, ordførerkandidat Moss KrF

DEL

LeserbrevDet er relativt stor enighet mellom partiene om helse og omsorgspolitikken i Nye Moss. Det største spriket gjelder privatisering – om ett eller flere av våre omsorgssenter, eller hjemmetjenesten skal legges ut på anbud til private eller ideelle tilbydere. KrF ønsker ikke å privatisere kommunens omsorgstjenester i neste fireårsperiode. Argumentasjonen for dette skiller seg noe fra andre partier.
 

I en ny kommune er det viktig med "samling i bunn", at de nye tjenestene får utviklet seg – nye personer og ulike kulturer må finne hverandre og sammen hente ut de beste løsningene. Det er viktig at vi politikere gir ledere og ansatte tid til å utvikle den nye kommunen sammen. I strømmen av politiske lovnader i disse valgtider, er det på sin plass å gjøre leserne klar over at vi fortsatt har relativt dyre omsorgstjenester i våre to kommuner.

Derfor har KrF stor tro på innovasjonssatsningen. Innovasjon og nytenkning vil være en grunnpilar for vår nye kommune, og gjenspeiles i etableringen av et innovasjonsteam som skal jobbe tett med kommunens virksomheter. I tillegg er det på området helse og mestring, etablert et FOU-team som skal jobbe opp mot utviklingen av omsorgstjenestene.

Ved en oppsplitting av virksomhetene i kommunale og private tilbydere, vil vi bremse denne "farten" vi ellers kunne fått mot et godt, velfungerende og samlet omsorgstilbud. De store pengene er allerede bundet opp, derfor må vi hente ut gevinster i form av kvalitet i de tjenestene vi har.

På mange områder kan konkurranse være nyttig, blant annet for å få til nytenkning og innovasjon. Opprettelsen av foretaket Nye Veier, sparer staten for adskillige milliarder gjennom nye måter å bygge vei på. Men et eksempel i andre ende av skalaen, er Navs konkurranseutsetting av attføringstjenester, som bla medførte rasering av solide kompetansemiljøer og samarbeidsnettverk i distriktets attføringsbedrifter.

Et slikt tap er vanskelig å verdestte i kroner å øre. KrF er ikke imot konkurranseutsetting, men vi må tenke oss hva vi konkurranseutsetter!

Omsorgsfeltet er vidt og omfattende, og det vil gå for langt å ikke nevne satsningene vi i Krf ser for oss i dette innlegget. For alle tjenester vil godt leder- og medarbeiderskap i tjenestene være det viktigste.

En tydelig ledelse gir ansatte rom til å komme med ideer og teste ut nye løsninger. Her ligger også fokus på fortsatt kompetanseutvikling og et godt samarbeid med tillitsvalgte. Når vi nå bygger omsorgsboliger på Grindvoll for flere hundre millioner, må vi ikke glemme at det skal fylles med innhold. Blant annet behovet for kompetanseheving av ansatte ut fra forskning som skjer på demens-området. Godt lederskap og et innovativt arbeidsmiljø med heltidsstillinger vil være det beste virkemidlet for den andre store utfordringen vi ser kommer – mangelen på sykepleiere og ansatte med fagutdannelse. Våre tjenester skal være attraktive å jobb i, og turnoverintensjonen skal være moderat.
 

Hverdagsrehabilitering og teknologi er begreper som må fylles med innhold. Teknologi alene vil ikke hjelpe oss, men være et supplement. Vi glemmer ofte at ansatte, og ikke bare brukere, trenger opplæring og tid når ny teknologi innføres. Kompetente ansatte skaper gode tjenester, attraktive arbeidsplasser og trygge brukerne.

I lys av satsningen på hverdagsrehabilitering, vil KrF følge spesielt følge ressurssituasjonen og bemanningen i hjemmetjenesten tett. Et viktig vilkår for at fremtidens omsorgstjeneste skal fungere, er å styrke brukermedvirkningen. Med brukere mener jeg i denne sammenhengen både bruker og pårørende. Pårørende er en uvurderlig ressurs og skal brukes og ikke misbrukes. Min erfaring fra samtaler med pårørende, er at vi ennå har et stykke å gå.

Avslutningsvis vil jeg fortsette tråden fra et interessant leserinnlegg av høyres Carl Solberg 1.7.19. Følelsen av å bli satt til side er et eksistensielt fenomen de fleste av oss vil oppleve før eller siden, og som vi grunnleggende sett får gjort lite med gjennom politiske vedtak. Når vi mister vår aller kjæreste i kognitiv eller fysisk svikt, og når vi selv ikke kan gjennomføre det som gjennom hele livet har har vært en selvfølge, settes selvfølelsen på prøve. Vi faller da tilbake på de gode relasjonene vi har vært i gjennom livet.

Derfor er det oppløftende å høre hvordan helsestasjonen jobber preventivt for å styrke relasjonen mellom nybakte foreldre og barn, hvordan Smedhusåsen barnehage jobber målrettet med relasjonskompetanse hos barn og foreldre, og hvordan Thomas la elektrikerjobben til side, for å bidra til å gi elevene ved Rygge Ungdomsskole en bedre skolehverdag. Det at den frivillige tar med seg trekkspillet sitt på eldresenteret for å spille for beboere, er ikke bare "et fint kulturtilbud", men helt vesentlig for at beboerne skal føle seg sett og oppleve mestring. Noen trylleformel for å forebygge angsten det ligger i å bli satt til side finnes ikke. Men vi ser av eksemplene over, at det ofte er små grep som skal til for å gjøre livet bedre for mange - rett person på rett plass, nye ideer og kreativitet, la folk prøve seg, og gi folk muligheten til å gjøre det de er gode på. Dette kan i mindre grad vedtas av oss politikere, men desto mer viktig for oss å ha i bakhodet- både politikere, ledere og ansatte i Nye Moss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags