Landets beste er det viktigste

Erna Solbergs flertallsregjering er neppe et prosjekt for framtida, mener Gunnar Listerud.

Erna Solbergs flertallsregjering er neppe et prosjekt for framtida, mener Gunnar Listerud. Foto:

Av
DEL

KRONIKKDet er ikke måte på hvilken fornedring vi opplever. To partier som er på hver sin ytterfløy i mange politiske saker forsøker Erna Solberg å holde sammen i sin flertallsregjering.

Siden Erna Solberg i 2013 overtok som statsminister har hun drømt om å etablere en ikke-sosialistisk flertallsregjering. Det var ikke mulig i 2013. Krf. og Venstre ville gjerne sitte i regjering med Erna Solberg men ikke med Frp. Derfor ble det en mindretallsregjering av Høyre og Frp. Regjeringen fikk imidlertid støtte fra Krf. og Venstre i Stortinget.

Uro

Da det oppsto uro i Krf. i forbindelse med at Knut Arild Hareide i 2018 var lei av ikke å være med i en regjering, begynte ting å skje. I spørsmålet om hvilken side Krf. skulle samarbeide med var partiet delt på midten. Kjell Inge Ropstad og Olaug Bollestad ønsket å føre partiet mot høyre. Knut Arild Hareide, partiets daværende leder, ønsket å danne regjering med venstre- siden. Da så Erna Solberg sitt snitt til å legge ut et åte for de i Krf. som ønsket innstramming i abortloven. Det var tilstrekkelig til at flertallet i Krf. på et ekstraordinært landsmøte 2. november 2018 stemte for å gå i forhandlinger med Erna Solberg om å bli med i hennes regjering. Hareide gikk av, og Krf. og Venstre tok plass i Erna Solbergs flertallsregjering.

Erna Solberg hadde fått innfridd sin store drøm. Det hun ikke tok med i sin kalkyle var at hun fikk fire partier i regjeringskontorene som spriker i sitt syn på hvordan det norske samfunnet skal utvikles og hva som skal prioriteres. Da vi fikk et folkeopprør mot bompenger, veiprising og bypakker, gikk det for sent opp for sentrale politikere at de hadde sovet i timen. De hadde trodd at prinsippet om at ”greier du den avgiften til bil, greier du også litt til”. På den måten hadde politikerne på forholdsvis kort tid fått kastet på bileierne, i tillegg til bomveiavgifter, også utgifter til sykkel- og gangveier og mye annet som ikke har noe med bilveier å gjøre. Frp stupte på meningsmålingene og fikk mer eller mindre panikk da et nytt parti overtok mange velgere.

Planer

Kravet fra Frp om at bommer må vekk, ble presset fram i regjeringen. Venstre hadde imidlertid andre planer. Spesielt med byene. Hele presse-Norge kastet seg over det offentlige slagsmålet som oppsto mellom Frp og Venstre. Konflikten ble fulgt fra time til time. Interessen for lokale valgdebatter forsvant som dugg for solen. Rikspolitikerne overtok manesjen og pressen fikk gasse seg i krangelen mellom to av Erna Solbergs regjeringskollegaer. De var ikke en gang enige om de hadde ført forhandlinger eller samtaler om temaet. Til slutt måtte statsministeren selv gå mellom. Hun la fram et ultimatum til sine regjeringskollegaer om hvordan saken skulle løses. Et komplisert og innfløkt dokument som skulle ordne opp i konflikten ble godkjent av regjeringens fire partier da de skjønte at Solberg mente alvor. I følge eksperter, vil forliket koste oss skattebetalere 20 mill. kroner over 10 år.

Neste episode i uenigheten mellom Frp og Venstre vil følge når statsbudsjettet legges fram. Det gjenstår å se om fordelingen av penger mellom bilpartiet Frp og bypartiet Venstre vil foregå mer i lukkede rom enn hva tilfellet har vært til nå.

Retning

Hva har de siste månedene vist oss om norsk politikk? Først og fremst har partienes tro på at alt kan løses gjennom å tyne mer penger ut av bilistene, fått et skudd for baugen. Velgerne har sagt at nok er nok. Dernest har Erna Solbergs drøm om en varig ikke- sosialistisk flertallsregjering fått en knekk. Å få Venstre og Frp til å sitte i samme regjering over tid er mot naturgitte lover. I hvert fall så lenge de to partiene har så forskjellige interesser. De har svært forskjellige samfunnssyn og meninger. Derfor er det mot all fornuft å presse disse to partiene inn i samme regjering.

Folk rister på holdet over hvordan sommerens krangel om bommer, bil og bypakker er blitt håndtert av våre rikspolitikere. I tillegg har de ødelagt lokalpolitikernes mulighet til å drive lokal valgkamp. 9. september skal vi legge stemmesedler i valgurnene der ingen rikspolitikers navn står. Det er kanskje bra!

Fremtiden

Erna Solbergs flertallsregjering er neppe et prosjekt for framtida. Slik det politiske landskapet har utviklet seg, vil tendensen til politisk lojalitet overfor de såkalte etablerte partier bli redusert. Det gjelder fra ytterste høyre til ytterste venstre i det politiske landskapet. Når de to partiene som for noen år siden ble definert som hovedmotstanderne i norsk politikk i dag blir betraktet som sentrumspartier (Høyre og Arbeiderpartiet), bør det snart reflekteres i praktisk politikk. Høyre og Arbeiderpartiet bør legge stridsøksen til side og redde landets og folkets interesser gjennom etablering av en felles regjering. På viktige politikkområder er den politiske avstanden mindre enn hva vi i dag opplever mellom Frp og Venstre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags