Kunsten å redusere forskjellene

Av
DEL

MeningerI for mange år har vi sagt at politikerforakten aldri har vært så høy som nå. Det gjelder også i dag når vi gjennom media kan følge med på hva våre tillitsmenn- og kvinner driver med. Vi har lagt Erna Solbergs regjeringssammenbrudd bak oss. Nå er Frp en fri fugl som kan kaste alle forpliktelser og skyte løs på de som var deres regjeringskolleger i lang tid. Frps motto må nå være «Det vi tidligere var for er vi nå imot». Den store forskjellen etter at Norge nå har fått en mindretallsregjering er at politikken vil bli mer åpen og ført i Stortinget. Det er i Stortinget regjeringen må finne flertall for sine forslag. Frp skal nå på jakt etter Sps populisme og spill. Vi har mye å se fram til.

Stortingsrepresentantene skal ivareta folkets interesser ut fra det program de har stilt til valg på. Vi kan vurdere og stille spørsmål ut fra hva som loves og hva som gjennomføres. Selvsagt er det enklest å vurdere regjeringens politikk ut fra Granavolden-plattformen fra januar 2019. Den er «bibelen som det skal styres etter. Selv om Frp har gått ut av regjeringen har de tre gjenværende partiene uttalt at plattformen fra Granavolden fortsatt skal være deres ledesnor.

Angrep

Opposisjonen er det vanskeligere å vurdere og bedømme. Det kan bare skje ut fra det som sies og foreslås. Som oftest får den ikke gjennomslag for sine forslag, men angriper regjeringen fra alle kanter. Til nå har det vært en suksess. Spesielt for Sp og partiets store leder Slagsvold Vedum. Ifølge meningsmålinger har hans kampanje gitt ham stor tilslutning og det bidrar selvsagt til økt selvtillit. Nå tyder mye på at suksessen er avtagende og forbigående etter at Frp, etter Sylvi Listhaugs utsagn, har «sluppet ut av fengslet» og tatt opp kampen med Slagsvold Vedum om å være den mest populistiske politikeren. Det er bare å sette seg rolig i båten og følge med på den ordkrigen vi kan oppleve for å overbevise oss velgere. Hvor lenge «krigen» vil vare skal det bli interessant å følge. Fra nå av vil spørretimene i Stortinget bli arenaen for populistenes frie utfoldelse for å vise hvem som kan plage regjeringsmedlemmene mest og best. Den politiske hverdagen kommer ikke til å bli kjedelig fram mot valget neste høst.

Venter

Den politiske utviklingen har bidratt til at de planer Erna Solberg hadde som Kommunalminister i Bondevik2- regjeringen (2001 – 2005) ikke er blitt gjennomført. Hun la opp til å styrke det kommunale nivået for å dele fylkeskommunens oppgaver mellom større kommuneenheter og staten. Planen var å oppnå en reduksjon av kommuner til nærmere 200 enn de 356 som vi i dag har fått. Hennes plan var at det bare skulle være to forvaltningsnivåer for styringen av landet; staten og kommunene. Det ville ha gitt en mer effektiv og rasjonell styring med mindre byråkrati og færre politikere. Selv om både Høyre og Frp fortsatt ønsker å fjerne fylkeskommunen stritter spesielt Sp og Ap mot å la Norge styres av bare staten og kommuner. Da blir det for få stillinger til politikerne!

At politiske stillinger er et vekstområder erfarer vi ved etableringen av fylkeskommune Viken. Der blir det mange politiske verv og stillinger som har relativ god avlønning. I flg. NRK er det opprettet 35 heltids politiske stillinger. De totale utgiftene til politikere og støttefunksjoner er beregnet til ca. kr.107 millioner i året. Utgiftene til politisk arbeid i de tre fylkene som nå er slått sammen, Østfold, Akershus og Buskerud, var til sammen kr. 68 millioner i 2018. Fylkeskommunen styres av fylkestinget og fylkesrådet. Fylkesrådet kan sammenlignes med regjeringen på nasjonalt nivå og fylkestinget med Stortinget. Det noe pussige er at de partiene som har fått styringsflertallet i Viken, Ap, Sp, SV og Mdg uttaler i sin politiske samarbeidsplattform at «Stortinget har slått sammen Østfold, Akershus og Buskerud mot deres vilje. Med et nytt storting etter valget i 2021, vil fylkesrådet legge frem en sak for fylkestinget med anmodning til Stortinget om å oppløse Viken».

Nivåer

Man har med andre ord etablert et kostbart politisk organ mellom kommuner og staten som det er flertall for å fjerne i og med at også H og Frp i utgangspunktet er mot at Norge skal ha tre forvaltningsnivåer.

Men i Norge er det nok av penger som kan sløses bort ved å etablere organer man egentlig er mot. Slik det politiske bildet ser ut i dag, vil vi neste år, etter stortingsvalget, få et flertall i Stortinget som ønsker å fjerne Viken. Da er det brukt milliarder av kroner for å opprette et administrativt og politisk organ som det blant de største partiene er motstand mot.

Selv en amatør må innse at dette er meningsløst i et land der man har mange uløste oppgaver som skriker etter å bli gjennomført. Det gjelder for eksempel å få vekk helsekøer og fornye sykehus, skoler og infrastruktur. Det er viktig også å få fjernet de forskjeller som har oppstått mellom milliardærene og resten av befolkningen ved å få redusert og helst fjernet alle avgifter og skatter som er innført på vanlige menneskers liv og arbeid.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags