Demens blir en av de største utfordringene for Nye Moss

ØKNING: Enten vi liker det eller ikke blir det en formidabel vekst av antall demente som trenger 24 timers pleie/omsorg i  Nye Moss fram mot 2060, skriver tidl. fastlege og sykehjemslege, nå listekandidat for Ny kurs i Moss, Lorentz Nitter.

ØKNING: Enten vi liker det eller ikke blir det en formidabel vekst av antall demente som trenger 24 timers pleie/omsorg i Nye Moss fram mot 2060, skriver tidl. fastlege og sykehjemslege, nå listekandidat for Ny kurs i Moss, Lorentz Nitter. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEnten vi liker det eller ikke blir det en formidabel vekst av antall demente som trenger 24 timers pleie/omsorg i vår nye storkommune fram mot 2060. Tall viser at i 2015 var ca. 28.000 demente i sykehjem.

Aldring og Helse viser i en relativt ny rapport at det nasjonale behov for institusjonsplasser med 24 timers bemanning tilpasset demente i 2030 vil være 40.000 og i 2060 være 70.000.

I den nye Moss-Rygge kommune bor ca. 1 % av befolkningen og da ser vi at vi i 2030 vil ha behov for ca. 400 plasser.

Alt dette henger sammen med at befolkningen blir eldre og når vi velger å bruke ressurser på å la flest mulig få et langt liv er vi også etisk forpliktet til å la eldre få et verdig liv fylt av livskvalitet, selv om de er kognitivt svekket.

Også den gruppen har selvfølgelig menneskerettigheter!

Det er viktig å være klar over forskjellen på bofellesskap og sykehjem. Sykehjem er den eneste helseinstitusjon i kommunen der man f.eks. kan holde igjen pasienter mot sin egen vilje. Bofellesskap har som oftest ikke tilknyttet fast lege med kompetanse innen demens, og bemanningen er ofte lavere enn i sykehjem. Det er viktig at alle demente får et tilbud som er i tråd med deres funksjonsnivå slik at omsorgen ikke får preg av «oppbevaring».

Som vi ser står kommunen overfor store utfordringer når det gjelder denne store pasientgruppen.         

Frem til nå har dette løst seg ved at det er utført en formidabel innsats av familie/pårørende av demente, i snitt 160 timer per md. siste tid før innleggelse i institusjon, mens kommunale tjenester bare har vært i snitt 16 timer per md., altså ca. 10 % av gratistjenester fra familie. Vi står imidlertid overfor store, nye utfordringer i det stadig flere demente er enslige og uten nære pårørende som stiller opp og vi får også en stor gruppe innvandrere som selvfølgelig også blir demente og har krav på tilpassede tilbud. Endelig får vi også en stor gruppe demente som har an blanding av demens, rus og psykiatri.

For å kunne løse disse oppgavene på en god måte mener vi Ny Kurs at den trenges en betydelig kompetanseheving på alle nivåer i helse og omsorgssektoren i kommunen.

Ansatte må få anledning til å heve sin kompetanse, og få fri fra jobb med lønn i det tidsrommet kompetansehevingen skjer, gjerne mot at de får bindingstid i kommunen.

Det er i dag retningslinjer der det står at fastlegen har ansvaret for og skal sette diagnosen. Det er her meget viktig at det stilles en presis underdiagnose, ikke bare demens, men at det fremgår om det dreier seg om Alzheimer, Lewy-Body demens, Vaskulær demens (altså pga. tette blodårer), Frontotemporal demens osv. Det kommunale hjelpeapparatet skal så skreddersy et opplegg rundt den enkelte demente. Det er slik at mange av dem som kommer i 24 timersinstitusjon, har atferdsproblemer. Dette må personalet ha kunnskap om.

Dagsentre, som har tilpassede tilbud, er viktige for at flest mulig kan være lengst mulig hjemme. Dette sammen med gode hjemmetjenester og velferdsteknologi er det som kan minske noe av presset på institusjonene.

Vi ser for oss at hjemmesykepleien har egne demenslister og der ved kan gi den enkelte mer individuelt tilbud som f.eks. samsending og man kan unngå at demente får så mange besøk av ulike pleiere. En institusjonsplass i sykehjem koster rundt 1 million per år, hjemmesykepleie er vesentlig rimeligere så her kan det spares mye penger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags