Fontenehusets plass i lokalsamfunnet

En vei ut av mørket: Fontenehuset i Rygge representerer et lavterskeltilbud for mange av dem som går på en smell. foto: scanpix

En vei ut av mørket: Fontenehuset i Rygge representerer et lavterskeltilbud for mange av dem som går på en smell. foto: scanpix

Av

Leserinnlegg av Helene Molvig, daglig leder i Fontenehuset i Rygge

DEL

LeserbrevHvorfor skal et barn, en ungdom, en voksen, som f.eks. har levd med psykisk syke foreldre, har levd eller lever i fattigdom, har levd med rusavhengige foreldre eller selv sliter med psykisk uhelse, ikke få den støtten de trenger, fordi vanskjøtselens bakside er nettopp det at de blir en «stille gruppe»?

Rask Psykisk helsehjelp foreslås tildeling på 2,9 millioner, bla etter oppslag i avisa fra dem som trenger og benytter tilbudet. Flere leger har også sendt inn anbefaling om opprettholdelse av tilbudet – det er bra for dem som trenger det. Tall fra Folkehelseinstituttet (deres evaluering av dette lavterskeltilbudet) viser at av brukerne av rask psykisk helsehjelp så har 45 prosent av dem som oppsøker tilbudet høyere utdanning, mens snittet i befolkningen er på 30 prosent.

For personer som er yngre, de som har lavere inntekt og utdanning (som medlemmer på Fontenehuset) blir dermed plagene større og mer ødeleggende uten at de får støtte. Om en «bare» gir til RPH vil en dermed bidra til økte forskjeller mellom innbyggerne.

Hva utenforskap, lav selvfølelse og «ressurssvakhet» gjør, er nettopp det at de ikke makter å ta denne kampen. Igjen bidrar en da også politisk til at denne gruppen i større grad vil måtte oppsøke spesialister (for de blir sykere), men selv ikke der er de først i køen.

Fontenehuset er et av få tilbud som lar de komme først. Fastlege Ingebjørg Bleidvin formulerte det ganske godt i Bergens Tidende: «Den første gruppa går og føler for mykje på ting og forventer for mykje av livet. Den andre gruppa føler for lite på ting, og burde forvente mykje mer av livet».

Ved å sette gruppene opp mot hverandre, bidrar en til ytterligere samfunnsskapt forskjell. For å skape likhet må støtten også gis til de som har minst! Det er faktisk slik at majoriteten av dem som benytter psykologiske lavterskeltilbud ville evnet å finne andre måter å få støtte på i en vanskelig situasjon, det ville ikke medlemmer på Fontenehuset! – enten fanger Fontenehuset de opp nå eller så må de «vente» til spesialisthelsetjenesten MÅ ta de imot – og da gjerne med trussel om eller fare for selvmord eller psykose først. På Fontenehuset støttes du til å bli en aktiv og autonom samfunnsborger. Ti medlemmer er kommet i jobb og fire i utdanning. Ved «bare» å gi til de som har, eller evner å få, kommer ikke alle med.

Ved å tenke at flertallet skal ha individuell oppfølging, sykeliggjøres en hel befolkning. Vi trenger det sosiale fellesskapet – og de som trenger det aller mest er gruppen som benytter Fontenehusets tilbud.

Leila Torgersen fra Folkehelseinstituttet poengterer at for virkelig å bidra til inkludering og utjevning av forskjeller må en støtte de som trenger det mest.

Det er et stort fokus på dem som sliter i middelklassen, som «generasjon prestasjon», og «flinke piker», og de skal også få støtte, men uten støtte til de som trenger det aller mest får vi en «generasjon stagnasjon»! – og det bidrar ikke til mer likhet, inkludering og fellesskap.

Fellesskapet på Fontenehuset trenger politisk støtte til videre drift! Vi har akkurat vært gjennom en akkrediteringsprosess med strålende tilbakemeldinger, hvor det blant annet ble sagt «aldri før har vi sett en slik rask utvikling og med kvalitet i støtten som Fontenehuset Rygge har fått til». La fellesskapet vårt få mulighet til å fortsette med dette gode arbeidet! Til beste for alle innbyggerne i Moss kommune.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags