Hvem er reformen til for?

Av
DEL

KronikkSom oftest bør endringer i en stor organisasjon skje etter gjennomarbeidede planer. De endringer og justeringer som nå skjer i styringen av lokal- og regionnivåene har ikke vært tilstrekkelig gjennomarbeidet. Det viser den uenighet og støyen vi har fått rundt kommune- og regionreformene.

Allerede mens Erna Solberg var kommunal- og regionalminister i perioden 2001 – 2005 i Bondeviks andre regjering, arbeidet hun med en plan for hvordan landet skulle få færre og større kommuneenheter. Hun mente allerede da at spesielt velferdstjenestene skulle bli bedre og forvaltes av færre og mer robuste kommuner. I de årene ble mye arbeid gjennomført på det lokale plan for å legge til rette for en grundig prosess mot færre og større kommuner i hele landet.

Dessverre for Solberg, overtok Senterpartiet (Sp) ansvaret for kommunene da Jens Stoltenbergs andre regjering overtok i 2005.

Sentrale Sp-politikere som Haga, Kleppa og Navarsete etterfulgte hverandre som Kommunal- og regionalminister i perioden 2005 til 2013. Så kom et regjeringsskifte i 2013 og Høyre under Jan Tore Sanner overtok Kommunal- og regionaldepartementet i regjeringen til Erna Solberg.

Da hadde Solbergs arbeid med en kommunereform ligget dødt siden 2005. Under Sps styring var det ikke mye snakk om reformer for kommunene! Da skulle alt være som før!

Sanner bygget videre på Solbergs planer, og regjeringen har kjempet fram en reform som skal settes i kraft fra 2020. Den er riktig og viktig, men kommunenes framtidige arbeidsoppgaver og ansvar burde vært avklart på et langt tidligere tidspunkt.

Så lenge det er usikkerhet om hva framtidens oppgaver skal være, er det fortsatt mange som ikke ser hensikten med å slå sammen kommuner.

Regjeringen Solberg har fram til nå vært en mindretallsregjering som har vært avhengig av småpartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Derfor har ikke Høyre og Frp fått flertall for sine opprinnelige planer med fjerning av Fylkeskommunen og oppretting to forvaltingsnivåer: staten og kommunene.

De to partiene har ønsket å fjerne Fylkeskommunen. Det hadde gitt en god gevinst i fjerning av unødvendig byråkrati og politiske stillinger. Småpartiene, sammen med Ap og Sp, har imidlertid satt seg i mot og ønsker å fortsette med tre nivåer i forvaltningen av landet. Derfor har regjeringen blitt tvunget til å finne en erstatning for Fylkeskommunen.

Det har ikke vært vellykket. Høyres og Frps primære ønske har hele tiden vært større og færre kommuneenheter uten Fylkeskommunen. Framfor å stå på sine opprinnelige planer har de to partiene vært nødt til å lage en kvasiorganisasjon mellom staten og kommunene som de kaller en region. Fra nåværende 19 fylker skal landet nå deles opp i 11 regioner, 11 fylkeskommuner inkludert Oslo.

Disse planene humper videre til tross for stor misnøye rundt om i landet. Finnmarkingene nekter å slå seg sammen med Nordland, og det er bestemt at Østfold, Akershus og Buskerud skal bli Viken Fylkeskommune fra 1. januar 2020. Den skal bestå av 61 kommuner med 1,2 millioner innbyggere. For å bli ferdig til 1. januar 2020, foregår det nå et febrilsk politisk spill i de politiske arbeidsgrupper som er etablert under en Fellesnemd.

Den er det øverste organet for hvordan den nye Fylkeskommunen skal organiseres. Mye flyter fortsatt, men det er bestemt at Hovedkontoret til Viken skal ligge ved «En togstasjon i Akershus, vest, nærmest mulig Oslo» og at det også skal være «et kontor i Nedre Glomma-regionen». I den nye administrasjonen i Viken Fylkeskommune regnes det med ca 20 heltidsansatte politikere skal holde til. Det er også bestemt at Fylkestinget skal ha 87 medlemmer.

Samtidig skjer det en omorganisering av Fylkesmannsembetet der Fylkesmannen for Viken og Oslo skal lokaliseres til Moss. Man blander på en måte to organisasjonsendringer sammen. Fylkesmannsembetet er statens representant i fylkene og har ansvaret for å følge opp kommunene.

Det er Valgerd Svarstad Haugland, tidligere fylkesmann i Akershus og Oslo, som nå er utnevnt til fylkesmann for Oslo og Viken. I tillegg til i Moss skal hun ha et kontor i Oslo og et i Drammen.

Ser vi på organiseringen forstår vi at det blir behov for mye pendling mellom de tre byene. Under Fylkesmannens ledelse som skal ha sitt hovedkontor i Moss skal avdelingene for Landbruk og Klima og miljøvern legges til Drammen. Avdelingene for Juridiske saker, Barne- og barnevern og Vergemål skal holde til i Oslo. Avdelingen for Helse skal ligge i Moss.

For å forvirre ytterligere heter det i en presentasjon som Statsråd Jan Tore Sanner holdt for et Almøte 1. mars i år at under alle avdelingene skal det være seksjoner som skal fordeles mellom Moss, Drammen og Oslo. Innenfor hvert felt skal det være medarbeidere i alle tre byene. Personell skal spres til alle tre byene. At noen kan kalle dette for sentralisering og effektivisering av arbeidsoppgaver er for meg en gåte.

Men hva gjøres ikke for å få folket i arbeid? Det gjelder både for politikere og byråkrater.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags